«Similiens myte» En analyse av holdninger til plast i det norske designmiljøet, ca. 1963-1970

Abstract

Oppgaven undersøker ved diskursanalytisk metode holdninger i det norske industridesign- og designmiljøet knyttet til plast som et imitasjonsmateriale ved hjelp av Roland Barthes essaysamling Mytologier i perioden 1963-1971. Kollektive konseptualiseringer av plast i etterkrigstiden førte til at designforvaltende organer som Norsk Designcentrum så behov for å regulere en mulig overkommersialisering av plastmaterialenes imitasjonsegenskaper. Ved å analysere prinsipper og idealer i designfaget myntet på produsenter og forbrukere kommer analysen fram til at imitasjoner av konvensjonelle materialer som porselen, tre eller metall ble sett på som dårlig og «uærlig» design og det ble oppfordret blant produsenter i norsk forbruksvareindustri å unngå anvendelser av plastmaterialer til kommersielle imitasjonsformål. Analysen undersøker dette parallelt med trekk fra norsk forbruksvareindustri i samme tidsrom som i økende grad omstilte til syntetiske materialer i produksjonen utover 1960. Dette dannet en kløft mellom designmiljøet og aktører i industrien, spesielt norsk tekstilindustri, som i økende grad brukte syntetiske fibre ved produksjon. Oppgaven viser også at en nyorientering fant sted ved 1968 i designmiljøet som utfordret det konvensjonelle synet på imitasjoner av syntetiske materialer. Dette var i stor grad et resultat av en konsumkritisk bølge samt et heterogenisert masseforbrukssamfunn som stilte flere krav til designere mot slutten av 1960-tallet og utfordret de moderne idealene for ferdigvareproduksjon. Det forbrukerpolitiske klimaet fra samme tidsrom spilte også en rolle i denne nyorienteringen, og bidro til et frislipp fra konvensjonelle krav til bruk av plast blant designere og produsenter i forbruksvareindustrien.