Abstract
Denne oppgaven tar for seg utviklingen av Nasjonal Samlings Kamporganisasjon (KO) i perioden 1935-1945. Oppgaven vil vise hvordan KOs rolle i NS forandret seg i løpet av perioden. Til å begynne med var organisasjonen først og fremst et mål for Quisling å sikre lojalitet i en tid preget av medlemsflukt og dårlig oppslutning. I løpet av 1937 forandret imidlertid denne rollen seg, og KO utviklet seg til å bli den viktigste kilden til å sikre økonomiske midler for NS. I tillegg vokste KO i førkrigsårene i en slik grad, at ved utgangen av 1939 omfattet organisasjonen nær sagt alle NS-medlemmene. I starten av krigsårene vil oppgaven vise hvordan KO på mange måter hadde utspilt sin rolle, og slet med å finne sin plass i et Norge som var styrt av NS. Likevel økte medlemstallet betraktelig under krigen. Analysen av utviklingen i medlemsdata for både KO og det alminnelige NS, vil vise hvordan KO, med noen unntak, var et tverrsnitt av det alminnelige NS. Dette gjaldt både geografisk tilhørighet og yrkesgrupper, hvor tendensen var at der NS sto sterkt, sto også KO sterkt. Analysen vil videre vise hvordan KO i okkupasjonsårene manglet konkrete oppgaver, men likevel fungerte som en premissleverandør for lojalitet til Quisling. Kamporganisasjonens uttalte oppgave under krigen var å være en samlingsarena for de aktive kreftene i partiet. Denne oppgaven må først og fremst forstås som en symbolsk oppgave. Det var vel så viktig for medlemmene å kunne bære KO-merket på jakkeslaget, for å vise for andre at de var ekstra aktive i NS-bevegelsen. Analysen har også tatt for seg hvorvidt KO-medlemskap førte til strengere straffer i landssvikoppgjøret. Selv om medlemskapet ofte ble tatt opp i både tiltale og dom, er det ingenting som tyder på at KO-medlemskapet i seg selv virket i straffeskjerpende retning.