Germania i Vesttyske skolebøker, 1945-1975.

Abstract

Etter andre verdenskrig var de allierte enige i at Vest-Tyskland skulle bli demokratisk. Et sted som da var viktig få denne prosessen i gang var i skoleundervisningen. Framstillingen Germania og de germanske folkene ble også en del av denne prosessen. Som representanter for de tidligste forfedrene til tyskerne måtte også de vise veien. Det ble mange debatter om hvordan tyskerne skulle gå fram i forhold til historieundervisningen i skolen. Hvilke temaer som skulle bli fokusert på, og på hvilken måte. De tre første ti-årene som blir tatt opp i denne oppgaven reflekterer denne utviklingen. Slutten av 40-tallet var historieundervisningen opptatt av å spørre hvorfor de startet å følge Hitler. I de første bøkene etter andre verdenskrig så de på germanernes tendens til å følge hærførere. Det var da viktig å peke ut disse problemene i samfunnet og kritisere svakhetene dette førte med seg. Andre bøker fra Weimarrepublikken som var hentet fra tiden før nazistene tok over, redigerte bort mye av beskrivelsene av germanerne og fjernet til dels nasjonalistiske ikoner som Arminius fra fortellingene. Det var først på 50-tallet at historiedidaktikken begynte å bli godt forankret demokratiseringsprinsippet. Noe som reflekteres i presentasjonen av germanerne. I bøkene som kom ut på 50-tallet har fokuset skiftet fra å utrykke skepsis angående hærførere til at disse lederne var valgt ut av en folkeforsamling. På 50-tallet demokratiseringsreformene i skolen i full gang. Nå ble det viktig å påpeke hvor viktig demokratiet var i tyske samfunnet. Når 60-tallet begynte var denne prosessen modnet. Det var nå en generasjon av tyskere som hadde vokst opp med reformene. For dem var demokratiet og deltagelse i det en viktig selvfølge. På 60-tallet tar presentasjonen av germanerne for gitt at de demokratisk velger ledere og stemmer i plenum over viktige bestemmelser. Nå blir ikke germanerne lengre regnet som et vanskelig spørsmål knyttet opp til den tyske nasjonalismen. Til og med den tidligere nasjonalistiske helten Arminius kan bli tatt opp som tema uten at det er noen kontroverser.