Læring relatert til sikkerhetskultur i godstransport på veg. En analyse av sju norske godstransportbedrifter.

Abstract

Bakgrunn Læring i organisasjoner har de siste ti årene fått økt oppmerksomhet innenfor organisasjonsstudier. Fenomenet læring dukker også oftere opp i studier av sikkerhet i organisasjoner, som undersøker hvordan mangel på læring kan gjøre bedrifter sårbare for ulykker og også hvordan ulykker kan utløse eller muliggjøre organisatorisk læring. Studier fra transportsektorer indikerer at læring i organisasjoner er et viktig element i en positiv sikkerhetskultur. Men det er ennå ikke forsket på læring innenfor godstransport på veg, og denne masteroppgaven undersøker følgende problemstillinger: A) Hva er læring relatert til sikkerhetskultur innenfor godstransport på veg? B) Hvilke faktorer påvirker lærende kultur relatert til sikkerhet i godstransportbedrifter? C) Hva er sikkerhetskonsekvenser av lærende kultur i godstransport på veg? Metode Jeg benytter empiri fra en spørreundersøkelse hvor respondentene er sjåfører i norske godstransportbedrifter (N=260) og intervjuer med ledelses- og ansattrepresentanter (N=12). Det er totalt syv godstransportbedrifter som er inkludert i utvalget og et referanseutvalg (N=71). Spørreundersøkelsen tar for seg: 1) lærende kultur, 2) sikkerhetsledelse, 3) risikoatferd, 4) rammebetingelser og 5) ulykker og kjørte kilometer. Analysen er gjennomført gjennom hypotesetesting med lineær regresjonsanalyse og logistisk regresjonsanalyse. Intervjuene er analysert med teoretisk innholdsanalyse. Svarene kvantifiseres som to typer læring: læring gjennom rapporteringssystemer og læring gjennom flåtestyringssystemer. Resultater Bedriftene fordeler seg på tre «nivåer» for lærende kultur, med gjennomsnittsskårer på 28 (nivå 1), 31 (nivå 2) og 34 (nivå 3). Signifikanstest av forskjeller i gjennomsnitt på indeks for lærende kultur mellom nivå 1 og nivå 3 er statistisk signifikante på 1% nivå. Intervjuene avdekker ulikheter i praksiser for rapportering av hendelser og ulikheter i oppfølging, analyse og tilbakemelding til sjåførene på kjøreatferd fra bedriftenes flåtestyringssystemer. Mine regresjonsanalyser indikerer sammenhenger mellom rammebetingelser, lærende kultur, lederfokus på sikkerhet, rapportering av hendelser, kjøreatferd og trafikkulykker i de undersøkte bedriftene. De observerte sammenhengene er i tråd med tidligere forskning, som viser at bedrifters sikkerhetsledelse og sikkerhetskultur i godstransport på veg er relatert til rammebetingelsene i sektoren, at sikkerhetsledelse er korrelert med lærende kultur og at kjøreatferd påvirker sannsynligheten for trafikkulykker. Konklusjon Basert på resultatene fra denne oppgaven kan læring i godstransport på veg forstås som læring knyttet til rapportering av hendelser og læring knyttet til bruk av flåtestyringssystemer. Selv om mine regresjonsanalyser indikerer sammenhenger mellom rammebetingelser, lærende kultur, lederfokus på sikkerhet, rapportering av hendelser, kjøreatferd i de undersøkte bedriftene, kan forskjellene i gjennomsnitt på indeks for lærende kultur, lederfokus på sikkerhet og risikoatferd i trafikken være forklart av tredjevariabler som ikke er målt. Årsakssammenhengene i de kvantitative analysene kan være spuriøse og årsakene til at bedriftene i oppgaven oppnår visse gjennomsnitt, er antagelig mer sammensatt enn det de kvantitative analysene viser. Det kan være andre faktorer som ikke er målt som påvirker lærende kultur, som for eksempel myndighetenes tilsyn med godstransportbransjen. Studier fra andre transportsektorer indikerer at læring i organisasjoner er et nøkkelelement i en positiv sikkerhetskultur. I kontrast til dette er det lite forskning på relevansen og sikkerhetsutfall av læring i organisasjoner i godstransport på veg.