| dc.description.abstract | Denne oppgaven ser på organisasjonsendringer i Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i en norsk kommune. Hensikten med oppgaven er å belyse hvordan organisasjonsendringer kan bidra til en dreining i institusjonelle logikker, som videre påvirker samarbeidet mellom aktører på et organisasjonsfelt. Problemstillingen spør: Hvordan kan dreining i institusjonelle logikker om spesialundervisning påvirke samarbeidet mellom skole og PPT? Studien baserer seg på 6 kvalitative dybdeintervju og 4 fokusgruppeintervju av aktører på oppvekstfeltet i Indre Fosen kommune, supplert med dokumentanalyse. For å besvare problemstillingen stilles to forskningsspørsmål. 1) Hvilke institusjonelle logikker kommer til uttrykk hos aktører i skole og PPT i Indre Fosen kommune i forbindelse med endringer i spesialundervisning? og 2) Hva er mulige konsekvenser av en forsterket systemlogikk for videre samarbeid mellom skole og PPT? Institusjonelle logikker benyttes som analyseverktøy, for å vise grunnlaget for «tatt-for-gitt-regler» som legger føringer for atferden til aktører på et organisasjonsfelt (Reay & Hinings, 2009, s. 629). To institusjonelle logikker for spesialundervisning på oppvekstfeltet defineres: en individlogikk og en systemlogikk. Thornton & Ocasios (2008) definisjon av institusjonelle logikker brukes for å identifisere de to logikkenes materielle praksiser, antakelser, verdier, syn og regler for spesialundervisning. Individlogikken preges av fokus på utredning og testing, tildeling av ressurser, ivaretakelse av rettigheter og sakkyndig vurdering for enkeltvedtak som et sentralt verktøy. Systemlogikken preges av fokus på undervisningspraksis, forebyggende arbeid, veiledning av læreren og inkludering i det ordinære læringsmiljøet. Oppgaven viser hvordan Indre Fosen kommune med sine organisasjonsendringer av PPT, har dreid mot en forsterket systemlogikk. Dette standardiserer praksisen rundt spesialundervisning på oppvekstfeltet, og endrer rollene til aktører i skole og PPT i forhold til hverandre. Analysen viser at enkelte opplever dekobling mellom systemlogikkens midler og resultat, som kan gjøre at aktørene løskobler sin praksis fra retningslinjene. Analysen viser også hvordan skolenes ressursavhengighet til PPT fungerer både som en hemmer og fremmer av systemlogikken. Dersom en forsterket systemlogikk ikke skal føre til konflikt mellom aktørene, blir det viktig at en opplever at systemlogikkens midler (i form av systemtiltak) strekker til – også for å ivareta ressursbehovet. Teori om samspill mellom logikker (Besharov og Smith 2014) viser ulike muligheter for det videre samspillet mellom en individlogikk og systemlogikk i Indre Fosen, og ser på mulige konsekvenser av dette for aktørenes samarbeid. De to logikkene har nå motstridende beskrivelser for handling, særlig i synet på inkludering. Analysen viser hvordan dette kan føre til konflikt mellom aktørene (Besharov og Smith, 2014), men som nå dempes av et klart hierarki mellom logikkene i retningslinjene til PPT. Oppgavens konklusjon er at dreining i institusjonelle logikker både kan styrke og svekke samarbeidet mellom skole og PPT. Dreining i logikk kan skape konflikt når to logikker, som begge ansees som sentrale, gir motstridende beskrivelser for handling. Slik kan en dreining i institusjonelle logikker svekke samarbeidet. Dersom logikkene gir mer konsistente beskrivelser for handling, vil en i større grad kunne sikre at aktører med ulike logikker likevel kan trekke i samme retning. Dette kan skje ved at en logikk dominerer, eller at flere oppleves som å være på linje. Slik kan dreining i logikker styrke samarbeidet. De videre konsekvensene av samspillet mellom logikker vil avhenge av dialog mellom aktørene, for hvordan logikkene oppfattes og praktiseres i samspill. Ved å oppnå en felles forståelse både om midler og resultat, kan en unngå at konfliktnivået mellom logikkene eskalerer og unngå at aktørene på feltet dekobler praksis fra retningslinjene. Den videre dialogen mellom aktørene vil dermed bli essensiell for å avgjøre konsekvensene av en forsterket systemlogikk for samarbeid mellom skole og PPT i Indre Fosen. Oppgaven viser hvordan innsikt i institusjonelle logikker og forholdet mellom dem er viktig for å fremme en felles forståelse av utfordringer. Dette kan være et viktig element i merkevarebygging av tjenesten som en utviklings- og endringsaktør ved skoler (Fasting, 2015, s. 54). Indre Fosen kommune kan i så måte tjene både som et eksempel til etterfølgelse og med nyttige læringspunkter for andre kommuner i lignende situasjon. | nob |