| dc.description.abstract | Formålet med denne oppgaven har vært å belyse sammenhengen mellom organisatoriske læringsprosesser og evalueringer. Med et stadig økende press på organisasjoner for å imøtekomme samfunnets forventinger, blir betydningen av læring fremhevet. Evalueringer fremsettes av flere teoretikere som et virkemiddel for å promotere læring i organisasjonen (Forss mfl, 1994: Preskill, 1994: Varkola, 2000). Oppgaven skal utforske hvordan dette skjer, og hva som må ligge til grunn for at organisatoriske læringsprosesser skal genereres i evalueringer. Bruken av begrepet organisatoriske læringsprosesser illustrerer at oppgaven har til hensikt å gå bredere ut enn kun å fokusere på organisasjonslæring som resultatet av en evaluering. Organisatoriske læringsprosesser er operasjonalisert til prosesser som leder til endring i handlingsteori og praksis. Problemstillingen i oppgaven er: Hvordan kan evalueringer bidra til organisatoriske læringsprosesser? For å konkretisere og besvare problemstillingen har to forskningsspørsmål blitt utarbeidet: Hvordan bidrar de ulike stadiene i evalueringsprosessen til organisatoriske læringsprosesser? Hvilke betingelser er det viktig å ta hensyn til i en evalueringsprosess for å fremme organisatoriske læringsprosesser? Forskningsspørsmålene tydeliggjør at evalueringer består av ulike stadier, og at bestemte betingelser bør være tilstede i evalueringspraksisen til organisasjonene. For å besvare problemstillingen og forskningsspørsmålene har det blitt foretatt en kvalitativ casestudie av et lokalt NAV-kontor, og deres evalueringspraksis har blitt belyst. Det har blitt intervjuet sju informanter med ulike organisatoriske plasseringer og kjennskap til evalueringsprosessen. Hensikten har vært å benytte det lokale NAV-kontorets evalueringspraksis som empirisk materiale, slik at generelle betraktninger om evalueringer og organisatoriske læringsprosesser kan fremsettes. Funnene i datamaterialet fra NAV-kontoret har blitt koblet til evalueringsteori og organisasjonslæringsteori. Det har sammenheng med at systematikken og karakteristikkene til en evaluering er viktig for at organisatoriske læringsprosesser skal oppstå. Dette gjør at begge rammeverkene er nødvendig for en god forståelse av problemstillingen. Informantenes spesifikke erfaringer relatert til gjennomføringen av evalueringer har blitt analysert, samt hva de har erfart av både betingelser og utfordringer for å gjøre evalueringer betydningsfulle for læring. Alt dette danner et grunnlag for å besvare oppgavens problemstilling. Diskusjonen består av en sammenfatning av hovedfunnene identifisert i analysen. I denne delen har oppgaven til hensikt å tydeliggjøre sentrale funn og forholde seg til den overordnede problemstillingen, ved å fremheve evalueringens bidrag til organisatoriske læringsprosesser. Funnene i analysen impliserer at alle stadiene i evalueringsprosessen, herunder planlegging, datainnsamling, analyse, kunnskapsdeling, anvendelse, samt overføringsverdi, har ulikt bidrag til organisatoriske læringsprosesser. Derfor bør en fullverdig evalueringsprosess inkludere og vie tid til alle disse stadiene. Dette er viktig for at evalueringer skal bli anvendt, og lede til endring i handlingsteori og praksis. Det har også blitt identifisert flere betingelser som eksplisitt er relatert til de ulike stadiene. Tilstedeværelsen av disse betingelsene er nødvendig for å fremme organisatoriske læringsprosesser og optimalisere læringsutbyttet i de ulike stadiene. Videre er det også noen betingelser som bør gjennomsyre alle stadier av en evalueringsprosess, og har stor betydning for den overordnede kvaliteten til evalueringer. Betingelsene er metodisk kunnskap, behovet for å sette av tilstrekkelig tid, involvering av ansatte og sterk styring. Evalueringer vil fungere som et godt virkemiddel for organisatoriske læringsprosesser dersom alle seks stadiene i en evalueringsprosess etterfølges, og viktig betingelser innfris. Det har blitt identifisert at evalueringer både kan lede til utforskning, refleksjon og læringsprosesser på flere nivåer. Dette blir av Argryis og Schön (1996) og Crossan mfl (1999) ansett som nødvendig for at dobbelkretslæring vil bli fremmet. I så måte uttrykker dette at evalueringer er et virkemiddel godt egnet til å håndtere komplekse problemstillinger i organisasjonen, og således bør være del av en fremtidsrettet strategi. | nob |