Klinikeres holdninger til oppgaveglidning ved fastlegekontor i primærhelsetjenesten

Abstract

Mål og problemstilling: Denne studien har undersøkt klinikeres holdninger til oppgaveglidning i primærhelsetjenesten ved fastlegekontor med følgende problemstilling: «Hvordan er klinikeres holdninger til oppgaveglidning ved fastlegekontor i primærhelsetjenesten?». Bakgrunn: Oppgaveglidning kan potensielt brukes som et verktøy for å effektivisere helsetjenestene ved å skape en bedre ressursutnyttelse og øke fleksibiliteten. Helsevesenet står overfor flere utfordringer i årene som kommer; mangel på helsepersonell, en aldrende befolkning, helseskadelig livsstil, teknologisk utvikling og økte krav til kvalitet. Det har vært lite forskning på oppgaveglidning i Norge, da WHO har fokusert på utviklingsland hvor man opplever en stor mangel på godt trente helsearbeidere. Land som USA, Sverige og Finland har gitt sykepleiere utvidede roller i helsevesenet ved å gjøre endringer i den tradisjonelle oppgavefordelingen. Metode: Det er utført en kvalitativ studie med åtte semistrukturerte intervjuer. Utvalget har bestått av leger, sykepleiere og helsesekretærer ved fastlegekontorer på Østlandet. Det har blitt utført en tematisk nettverksanalyse av dataene. Det teoretiske rammeverket består i hovedsak av Abbott sin profesjonsteori og teori om tverrfaglig samarbeid. Det har også blitt gjort en utdypende beskrivelse med definisjon av fire forskjellige typer oppgaveglidning: diversifisering, spesialisering, vertikal substitusjon og horisontal substitusjon. Hovedfunn: Utvalget er positive til oppgaveglidning, og mener det gir en bedre effektivitet og kvalitet på tjenesten. Legene merker at de sparer tid ved å kunne flytte oppgaver til sykepleier. Visse forutsetninger må være på plass, for at oppgaveglidning skal fungere mest mulig hensiktsmessig. Tillit må ligge til grunn for at legene skal kunne beholde oversikten gjennom et godt samarbeid med andre yrkesgrupper. Det skal ligge en kvalitetsgrunn bak flytting av oppgaver mellom yrkesgrupper, noe som krever kjennskap til hverandres og egne ansvarsområder og kompetanse. Potensielle utfordringer ved oppgaveglidning kan for legene være å opprettholde oversikten og tilvenne seg en annen arbeidsmåte. Riktig bruk av kompetanse var også et gjennomgående tema – oppgaver må flyttes på grunnlag av rett kompetanse og ikke på grunn av tidspress hos legene. Konklusjon: Resultatene fra denne studien samsvarer i noen grad med Abbott sin profesjonsteori, men avviker fra teorien på området der han mener det oppstår en slags dragkamp mellom profesjonene. Resultatene fra studien samsvarer også mye med teoriene om tverrfaglig samarbeid. Det har i hovedsak blitt referert til oppgaveglidning som vertikal substitusjon blant informantene i utvalget. Gitt en rekke forutsetninger stiller samtlige i utvalget seg positive til oppgaveglidning ved fastlegekontor.