Abstract
Formålet med studien var å undersøke validitet og reliabilitet ved spørreskjemaet PROMIS-57 i norsk versjon i et utvalg av normalbefolkninger på n=408, samt undersøke egenskapene med metoder fra Item Response Theory og faktoranalyse. Metode: Statistisk analyse ved hjelp av faktoranalyse, Item Response analyse, korrelasjoner og modelltilpasningskriterier ble brukt til å belyse de psykometriske måleegenskapene til skjemaet, og spesielt DIF analyse for å undersøke måle-bias forårsaket av selve oversettelsen. Resultat: PROMIS-57 fremviser god reliabilitet, samtidig og diskriminerende validitet sammenlignet med RAND-36, samme faktorstruktur og IRT måleområder som originalversjonen og ingen vesentlig DIF bias for verken språk eller demografiske variabler som kjønn, alder og utdanningsnivå. Konklusjon: PROMIS-57 og andre kortere skjema som er inkludert, som PROMIS-29 og 8 eller 4 spørsmåls kortversjonskjema for fysisk funksjon, angst, depresjon, utmattelse(fatigue), søvn, sosial deltakelse og smerte har psykometriske egenskaper som gjør dem velegnet som utfallsmål for helsetilstand og livskvalitet i forskning og behandling.