Effekt av persontilpasset medikamentell behandling hos voksne med epilepsi pluss (n=5)

Abstract

Bakgrunn: Det finnes lite forskning om medikamentell behandling av epilepsi hos voksne med psykisk utviklingshemming, cerebral parese og/eller autismespekterforstyrrelser, såkalt epilepsi pluss. Kunnskapsgrunnlaget tyder på at de i voksen alder får kombinasjonsbehandling med høy risiko for bivirkninger uten å oppnå anfallsfrihet og potensielt dårligere livskvalitet sammenlignet med den øvrige epilepsipopulasjonen. Voksne med epilepsi pluss synes å være i særlig behov av persontilpasset medikamentell behandling. Det er utfordringer med vurdering av effekt av behandling som følge av en kompleks epilepsi, komorbide tilstander og varierende grad av kognitiv fungering, kommunikasjonsvansker og atferdsforstyrrelser. Forskning på nyere antiepileptika tyder på at de har samme anfallsforebyggende effekter som de eldre og at de tolereres bedre. Det finnes begrenset kunnskap om effektene hos voksne med epilepsi pluss. Formål: Formålet med studien er å få økt kunnskap om hvordan nyere antiepileptika gitt i tillegg til annen behandling påvirker anfallsfrekvens, bivirkninger og livskvalitet hos fem deltakere med epilepsi pluss. Metode: Prospektiv pilotstudie av fem representative voksne deltakere med epilepsi pluss i en singel case eksperimentelt AB-design med klinisk indikasjon for tilleggsbehandling med et nyere antiepileptikum. Medikamentmentvalg med opptrapping og doser ble persontilpasset den enkelte deltager. Anfallsfrekvens ble registrert kontinuerlig i anfallskalender. Bivirkninger ble registrert ved spørreskjemaet Udvalg for Kliniske Undersøgelser side effects rating scale for adults with intellectual disabilities og tilleggsspørsmål utviklet til studien spesifikt for antiepileptika. Livskvalitet ble målt med spørreskjemaet Quality of life in epilepsy -31 eller Quality of life in late-stage dementia avhengig av deltagerens kognitive fungering. Datainnsamling foregikk ved polikliniske konsultasjoner hver tredje måned i opptil ett år. Anfallsfrekvens ble analysert for endringer mellom baseline og intervensjonsfasen med visuelle analyser (gjennomsnitt, standardavvik, trend) og statistiske metoder (Nonoverlap of all pairs, Tau-U). Bivirkninger og livskvalitet ble analysert med visuelle analyser. Resultater: Ingen av deltakerne ble anfallsfrie, to deltakere fikk anfallsreduksjon, to deltakere hadde ingen endring i anfallsfrekvens og en deltaker fikk anfallsøkning. Tilleggsbehandlingen ble i varierende grad tolerert av deltakerne. Alle deltakerne fikk minst ett nytt symptom. Hos en deltaker ble det nye medikamentet seponert på grunn av bivirkninger. En annen deltaker fikk betydelige symptomer i form av minsket søvnlengde og urolig atferd, uten at det førte til seponering. Tre deltakere fikk positive psykotrope effekter. Livskvaliteten ble forverret hos to av deltakerne og bedret hos tre. Det var lite konsistente sammenhenger ved den persontilpassede behandlingens effekter på anfallsfrekvens, bivirkninger og livskvalitet. Konklusjon: Studien synliggjør kompleksiteten i klinikken med medikamentell behandling hos voksne med epilepsi pluss ved vurdering rundt medikamentvalg og behandlingseffekter. Vi fant ingen entydig effekt av persontilpasset behandling med nyere antiepileptika gitt i tillegg til basisbehandling hos våre fem deltakere. Studien demonstrerer egnethet og nytten av singel case eksperimentelle design i vanlig klinisk praksis. Studiens metodologi og metodologiske svakheter tillater ikke generalisering av funnene eller sterke konklusjoner om nytten av tilleggsbehandlingen.

Background: There is a lack of research on pharmacological interventions for adults with epilepsy and intellectual disability, cerebral palsy and/or autism spectrum disorders, so-called epilepsy plus. The knowledge base indicates that they as adults are treated with combination therapy, with higher risk of side effects and without achieving seizure freedom and potentially poorer quality of life compared to the general epilepsy population. Adults with epilepsy plus appear to be in particular need of personalized medication. There are challenges in assessing the efficacy of treatment due to a complex epilepsy, comorbid conditions and varying degrees of cognitive functioning, communication difficulties and behavioral disorders. Research on newer antiepileptic drugs indicates that they have the same seizure-preventive effects compared to the older antiepileptic drugs, but that they are better tolerated than the older ones. The evidence for these effects in adults with epilepsy plus is limited. Purpose: The purpose of the study is to gain knowledge of how newer antiepileptic drugs as adjunctive treatment to basic treatment, affect seizure frequency, adverse effects and quality of life in five participants with epilepsy plus. Methods: A prospective pilot study of five representative adult participants with epilepsy plus in a single case experimental AB design with clinical indication for adjunctive treatment with a newer antiepileptic drug. Medication choices with dose and titration were personalized to the individual participant. Seizure frequency was recorded continuously in a seizure diary. Adverse effects were measured with the Udvalg for Kliniske Undersøgelser side effects rating scale for adults with intellectual disabilities, and additional questions developed for the study specifically for antiepileptic drugs. Depending on the cognitive functioning of the participant, quality of life was measured with the Quality of life in epilepsy-31 or Quality of life in late-stage dementia. Data collection took place at outpatient consultations every three months for up to one year. Seizure frequency was analysed for changes between baseline and intervention phase with visual analyses (mean, standard deviation, trend) and statistical methods (Nonoverlap of all pairs, Tau-U). Adverse effects and quality of life were analysed for changes between baseline and intervention phase using only visual analyses. Results: None of the participants became seizure-free. Two participants had seizure reduction, two participants had no change in seizure frequency, and for one participant the treatment led to seizure exacerbation. The add-on treatment was in varying degree tolerated by the participants. All participants experienced at least one adverse effect. In one participant, the new drug was discontinued due to adverse effects. Another participant experienced significant symptoms in terms of reduced sleep duration and restless behavior, without leading to discontinuation of the medication. Three participants had positive psychotropic effects. The quality of life deteriorated in two of the participants and improved in three. There were little consistent effects of the personalized treatment on seizure frequency, adverse effects and quality of life. Conclusions: The study highlights the complexity of the pharmacological treatment in adults with epilepsy plus in terms of choosing appropriate drugs and assessing treatment effects. The study showed no unambiguous effect of personalized treatment with newer antiepileptic drugs given as adjunctive treatment to basic treatment in our five participants. The study demonstrates the suitability and utility of single case experimental designs in clinical practice. The study's methodology and methodological weaknesses do not allow generalization of the findings or strong conclusions about the usefulness of the adjunctive treatment.