Skyldig eller uskyldig syk? En normativ undersøkelse av genetisk ansvar

Abstract

Formål: Formålet med oppgaven er på den ene siden å undersøke om en pasient kan tildeles et ansvar for egen sykdom forårsaket av genetisk sårbarhet og om et egenansvar bør medføre noen konsekvenser for individet selv, slik som lavere prioritet ved behov for helsehjelp. På den andre siden er formålet å utsi noe allment om menneskelige ansvarspraksiser og ansvarsbegrunnelser. Teoretisk forankring: Oppgaven er tuftet på rasjonalisme, slik at en analyse av begreper kan gi allmenn kunnskap gjennom rasjonell intuisjon og at fornuften kan frembringe innsikt i moralen. Metode: Idéen om reflektert likevekt blir brukt for å kunne oppnå en overenstemmelse mellom moralske prinsipper og intuisjoner, mens argumentasjonsteori underbygger argumentasjonen. Resultater: Jeg argumenterer for at det er mulig å være moralsk ansvarlig for egen sykdom forårsaket av genetisk sårbarhet. Forutsetningen er at moralsk ansvar forstås på bakgrunn av hvordan ansvar tildeles på andre samfunnsområder, slik som i strafferetten, økonomien og ved trygdeytelser. Likevel følger det ikke nødvendigvis at samfunnet bør kompensere eller straffe den enkelte dersom et egenansvar for sykdom kan tildeles. Sykdom er ikke galt i seg selv, og til tross for at sykdommen kan oppta helseressurser som kunne vært brukt på andre, er ikke en allmenn forpliktelse til å minimere helsekostnader en legitim begrunnelse for lavere prioritet eller andre sanksjoner. Imidlertid kan det oppstå en situasjon der to pasienter er like syke og den eneste relevante forskjellen er egenansvaret. Men lavere prioritet kan kun rettferdiggjøres dersom pasienten visste eller burde ha visst at en slik eksakt prioriteringssituasjon kunne oppstå. Konklusjon: Det er mulig å være moralsk ansvarlig for sykdom forårsaket av genetisk sårbarhet og således tildeles et genetisk ansvar. Likevel fordrer lavere prioritet at pasientene er like syke, men den ene av dem har et egenansvar – og visste eller burde visst at situasjonen kunne oppstå.

Purpose: To investigate whether a patient can be attributed a moral responsibility for his or her disease due to genetic susceptibilities and whether some consequences can be derived from such a responsibility, as lower priority in need of healthcare. In addition, the purpose is to contribute with general insight into human responsibility practices and their justifications. Literature framework: The discussion is based on rationalism, which entails that rational intuition can give universal knowledge and reason alone can provide insight into moral issues. Method: The idea of reflected equilibrium is applied to pursue coherence among moral principle and intuitions, while argumentation theory substantiates the argumentation. Results: I argue that it is possible to be responsible for a disease due to genetic susceptibilities. The proviso is that moral responsibility is understood on the basis of how it is practiced in other spheres of society, such as in criminal justice, economy and concerning social security benefits. But it does not follow that the society ought to compensate or punish those who are morally responsible for becoming sick. Sickness is not wrong in itself, and although one patient’s disease can withhold health resources for another patient, a general claim to minimize own health costs cannot serve as a foundation for lower priority or other sanctions. However, a situation can arrive, where two patients are equally sick except for the one’s moral responsibility. To legitimize a lower priority, the patient nevertheless had to know or should have known that such an exact priority situation could arrive. Conclusion: It is possible to be morally responsible for a disease due to genetic susceptibilities, and therefore to have a genetic responsibility. Still, lower priority demands that patients are equally sick except one of them is responsible – and knew or should have known that this situation could arrive.