| dc.description.abstract | Innledning: Formålet med denne masteroppgaven var å undersøke prevalensen av tannbehandlingsangst blant pasienter ved Institutt for klinisk odontologi ved Universitetet i Oslo. Videre undersøkes sammenhenger mellom tannbehandlingsangst og alder, kjønn, utdanningsnivå, tannbehandlingsangst innad i familien og tidligere opplevd smerte ved tannbehandling. Dette for å få kunnskap om pasientgruppen som behandles ved fakultetet, og for å se om studentene i løpet av sin tid på studentklinikken vil komme ut for behandling av pasienter med ulik grad av tannbehandlingsangst. Videre er det gjort flere vitenskapelige arbeider der det fokuseres på tannbehandlingsangst hos barn, ungdom og unge voksne i Norge, men mindre som omhandler den voksne befolkningen. Metode: Det ble utarbeidet et spørreskjema som inneholdt spørsmål om pasientens bakgrunn, samt Humphris’ MDAS for å kunne si noe om graden av tannbehandlingsangst hos pasientene. Nye pasienter som henvendte seg til mottaksklinikken fikk tilbud om å delta i undersøkelsen. Videre ble dataene samlet inn gjennom spørreskjemaet sammenslått med data fra et tidligere tilsvarende masterprosjekt fra 2010 for å få en større gruppe. Resultat: Ingen signifikante forskjeller mellom dataene fra 2010 og 2019. Resultatene viser fra 2019 9 % høy tannbehandlingsangst og 5 % svært høy tannbehandlingsangst. Undersøkelsen finner høyere MDAS-score blant kvinner og i aldersgruppen 20-49 år. Pasientene med høy MDAS-score har flere i familien med tannbehandlingsangst, opplevd tannbehandling som smertefull. Konklusjon: Prevalensen av tannbehandlingsangst tilsvarer det som er funnet i andre voksenpopulasjoner i Skandinavia. Studien viser statistisk signifikant sammenheng mellom tannbehandlingsangst og kjønn (kvinner>menn), andre med tannbehandlingsangst i familien, subjektiv oppfatning av egen orale helse, avbestilling av tannlegetimer, angst for orale injeksjoner, flere tidligere smertefulle opplevelser hos tannlegen og opplevd smerte ved forrige tannlegebesøk. Det ble ikke funnet statistisk signifikant sammenheng mellom tannbehandlingsangst og utdanningsnivå eller regelmessighet i tannlegebesøk. Tilstedeværelsen av denne pasientgruppen ved studentklinikken tilsier at man i større grad bør benytte atferdsteknikker for å redusere tannbehandlingsangst mer aktivt i forbindelse med den kliniske undervisningen. | nob |