Abstract
Denne masteroppgaven i musikkvitenskap utforsker og tar for seg musikalsk oppvekst innad i den bulgarske kulturen, med fokus på et musikalsk livsløp gjennom de større institusjonene og en akademisk musikkutdannelse. Viktige verdier og holdninger trekkes frem og drøftes, samtidig som oppgaven analyserer hva som har vært ansett som etablert tradisjon og hvordan dette har endret seg. Masteroppgaven bygger på feltarbeid gjennomført i Bulgaria i september-oktober 2019. Feltarbeidet fant sted i byene Plovdiv, Dimitrovgrad, Shiroka Laka (Smolyan) og Bodrovo. Fem kvalitative intervjuer ble gjennomført i tillegg til besøk på et utvalg orkesterøvelser, samt et jubileumsarrangement i landsbyen Bodrovo. Oppgavens problemstilling er: «Hvordan formidles musikalsk kunnskap i bulgarsk tradisjonsmusikk som en del av musikalsk oppvekst og videreføring av tradisjon? Problemstillingen utforskes gjennom teoretiske og praktiske aspekter i bulgarsk tradisjon og folklore, gjennom intervjuobjektenes erfaringer og roller i musikklivet. Oppgaven er av en kvalitativ art og tar utgangspunkt i fortolkende perspektiver vi finner hos sentrale forskere som Timothy Rice og Bruno Nettl, med fokus på livshistorier som empirisk kilde, som igjen reflekterer samfunnet og kulturen individene lever i. Sentrale funn i oppgaven omhandler metodikk for bevaring, videreførelse og utvikling av den bulgarske tradisjonen både på det offentlige plan og på et individuelt nivå i mesterlæretradisjonen, samt de holdninger til forholdet mellom tradisjon og nyskapelse vi finner i kulturen. Konkrete aspekter som ornamentikk og instrumentspill, samt språkbruk i kommunikasjon om musikk og musikalsk opplevelse drøftes også i oppgaven. De empiriske funn i oppgaven er gjort i et emisk og etisk perspektiv, med sondering mellom disse to for å arbeide mot en thick description, etter Clifford Geertz. Disse perspektivene utforskes ved å anvende bestemte, normative og fortolkende beskrivelsesprinsipper.