Faktumtidspunktet ved konkurranserettslig inngrep mot foretakssammenslutninger

Abstract

Konkurranseloven § 16 pålegger Konkurransetilsynet å gripe inn mot konkurranseskadelige foretakssammenslutninger, og slikt inngrep krever en prediksjon av foretakssammenslutningens virkninger. Utfallet beror på de godtgjorte faktiske omstendighetene på tidspunktet for tilsynets vurdering. Emnet for denne artikkelen er det rettslig relevante faktumtidspunktet for Konkurransetilsynets inngrepsvurdering, Konkurranseklagenemndas klagesaksbehandling og domstolskontrollen med inngrep. Det argumenteres for at Konkurransetilsynet skal bygge på faktum på vedtakstidspunktet – ikke «tidspunktet for foretakssammenslutningen», slik tilsynet har fremholdt, med den implikasjon at faktiske hendelser før vedtak har blitt avskåret relevans. For Konkurranseklagenemnda tilsier forvaltningslovens klageregler at nemnda skal ta i betraktning senere tilkomne faktiske omstendigheter. Konkurranselovens nyskapning fra 2017 om at «[r]etten kan prøve alle sider av saken», taler på samme måte for domstolskontroll med saken slik den står på domstidspunktet. Konkurranseklagenemndas og domstolens nåtidsvurderinger er ikke avpasset Konkurransetilsynets enekompetanse til å tillate foretakssammenslutninger på avbøtende vilkår. Regelverket tilskynder uformelle avhjelpende tiltak under klage- og domstolsbehandlingen, som fjerner inngrepsgrunnlaget slik at foretakssammenslutningen skal klareres. Likevel mangler nemnda og retten kompetanse til å tillate foretakssammenslutningen på tilsvarende formelle avbøtende vilkår.