Boplasspor. Bryne, 21/243, 244, 253, Farsund kommune, Vest-Agder.

Abstract

I 1997 ble det fremmet forslag om endring av reguleringsplan for Vanse og Bryneåsen. Området kalles Arctanderjordet og ligger på en høyde i Vanse sentrum ca. 600 m sør for middelalderkirken. Rett sørvest for Arctanderjordet er det regulert inn et spesialområde for bevaring av en eller flere gravhauger. Planområdet har inntil nå vært benyttet til jordbruksformål. I denne rapporten foreligger resultatene av de arkeologiske undersøkelsene på Arctanderjordet i Vanse sentrum. Det ble avdekket boplasspor i form av ildsteder og stolpehull fra forhistorisk tid. Det ble gjort funn av oldsaker som keramikk, flint og en slipt bergartsøks. Ved avdekking ble det funnet 54 strukturer. En del av disse ble imidlertid ved nærmere undersøkelser avskrevet som forhistoriske. Til gjengjeld tolker vi en del av de resterende strukturene som nedgravninger og spor etter takbærende stolper etter to forhistoriske hus, samt ildsteder med tilknytning til disse. Enkelte av strukturene var større nedgravninger, mulige avfallsplasser. I 8 av nedgravningene ble det gjort funn av grov uornert keramikk. I en større struktur, tolket som avfallsgrop (12) ble det funnet et proximalfragment av en retusjert flekke. Det mest oppsiktsvekkende funnet ble gjort i struktur 32. Her ble det ved opprenskning funnet en Vestlandsøks. Denne tverrøksa virket bevisst plassert i nedgravningen. Vestlandsøkser blir vanligvis datert til mellomneolittisk tid, periode B, ca. 4700-4000 BP (Bruen Olsen 1992: 126). Det er dermed ikke sagt at strukturene skal dateres til yngre steinalder, men at den har blitt intensjonelt satt ned i ettertid. Slik nedsetting av oldsaker i hus er kjent fra et jernalderhus på Sostelid i Åseral, men også Danmark og England er det gjort slike funn i hus helt fram til forrige århundre. Fenomenet kalles "tordenkiler". Folketroen mente øksene ble skapt ved lynnedslag. Ved å plassere dem i huskonstruksjoner skulle de beskytte mot brann og lynnedslag