Abstract
Utgravningen avdekket en mannsgrav fra siste del av vikingtiden, datert på grunnlag av sverdet (Jan Pettersens type Æ). Den døde har ligget i en kiste som var satt ned i en rektangulær nedgravning i naturbakken. Foruten sverd har han fått med seg et skjold, som har ligget oppå kisten, og et ildslagningsstål og -flint. En del større og mindre nagler og spiker som ble funnet kan stamme fra beltet, kisten og skjoldet. Det har blitt gjennomført to forsøk på haug brott, det første sannsynligvis mellom 5 og 40 år etter begravelsen, det andre i etter-reformatorisk tid. Bare det første av disse har berørt graven.