Hva de snakker om når de snakker om stress

Abstract

Forskere har kartlagt såkalte stressorer, men få har undersøkt hvordan de formes av klasse og sosial kontekst. Vi spør: Hvordan utvikles skolerelatert stress i to svært ulike skolemiljøer i Oslo? Skole K [som konnoterer «kulturell»] er en sentrumskole med høyt karaktersnitt og foreldre med svært mye kulturell kapital. Skole Ø [som konnoterer «økonomisk»], på Oslos velstående vestkant, har middels karakternivå og foreldre med uvanlig mye økonomisk kapital. Vi bruker surveystudien Ung i Oslo, kvalitative intervjuer og fotos tatt med mobilappen MittBlikk, hvor skoleungdommene har tatt bilder av hverdagslivet sitt. For alle ungdommene er skolen viktigste kilde til stress, men stress genereres på helt ulike måter. På K er det høyt press for å oppnå gode karakterer. Mange plages av dette, og psykosomatiske plager er utbredt, men skolemiljøet berømmer mangfold og oppleves som støttende. På Ø er ikke kravet om høye prestasjoner noen viktig kilde til stress. Skolen er tilsynelatende sosiokulturelt homogen, men i realiteten preget av sosiale koder, stil og klesdrakt med røtter i velstående Oslo vest. Manglende inkludering i de viktige sosiale nettverkene er en avgjørende kilde til stress. Vi konkluderer med at det er en tydelig meningsdimensjon i stresserfaringen. Stressorene formes av det som bedømmes som viktig for å lykkes i henholdsvis de kulturelle og økonomiske delene av den øvre middelklassen. Miljøer med mye kulturell kapital vektlegger prestasjoner og meritokratiske verdier. I miljøer med mye økonomisk kapital ser det ut til å handle om sosial kapital, klassespesifikke koder for tilhørighet, stil og inkludering i viktige sosiale nettverk. Begge steder synes stress å bli resultatet av problemer og gnisninger innenfor det sosiale feltet som bedømmes som viktigst.