Med skolen som misjonsmark: Den norske vekkingsrørslas satsing på lærarutdanning 1890–1946

Abstract

Hovudtemaet for denne utdanningshistoriske avhandlinga er den norske vekkingsrørslas satsing på lærarutdanning 1890–1946. Bakgrunnen for satsinga var at moderniserande og sekulariserande prosessar gjorde skole og lærarutdanning til arenaer for religiøs strid. Vekkingskristne var sjølv med på å løyse opp den kyrkjeleg dominerte einskapskulturen, men kom dei snart til å kjempe mot følgjene av denne oppløysinga. Som ein reiskap i kampen for rekristning av skole og samfunn blei det oppretta lågkyrkjelege vekkingskristelege lærarskolar. Målet var utdanning av engasjerte truande lærarar. Avhandlinga viser korleis dette utdanningsprosjektet blei svekka av manglande didaktisk refleksjon knytt til den misjonsretta profilen, men også av tilpassinga til statens styring. Arbeiderpartiet blei den klaraste ytre motstandaren av denne satsinga, og fekk fleirtal for statleg overtaking av Indremisjonens Oslo lærerskole i 1946. Studien kan ha relevans for norsk utdanningsdebatt gjennom analysen av eit religiøst engasjement som innebar at skolen blei sett på som reiskap for religiøs påverknad. Ei erkjenning i så måte er at det i vår relativt nære fortid har stått strid om det forkynnande elementet i den norske lærarens yrkesmandat.