Mer bruk av cannabis blant Oslo-ungdom: Hvem er i risikosonen?

Abstract

Cannabis ble introdusert i Norge på 1960-tallet, i kjølvannet av ungdomsopprøret som rullet over den vestlige verden. Bruken var stabil på 1970- og 80-tallet, men økte kraftig på 1990-tallet og ble da knyttet til teorien om «normalisering». Det ble hevdet at cannabis var i ferd med å spre seg til helt vanlige ungdomsgrupper. Bruken av cannabis øker nå igjen i Oslo. Har økningen vært knyttet til en «normalisering» som det ble hevdet skjedde på 1990-tallet? Vi bruker surveystudien Ung i Oslo, som har pågått fra 1996 til 2018. Elever fra grunnskolen og videregående skole har deltatt. Mest inngående blir materialet fra 2015 (N = 21.017) og 2018 (N = 23.261) belyst. Det ble samlet inn data om cannabisbruk, sosiodemografiske kjennetegn, foreldrerelasjoner, skoleresultater, angst og depresjon, ensomhet og atferdsproblemer. Bruken av cannabis var høy på 1990-tallet og stabiliserte seg så på et lavere nivå etter årtusenskiftet. Den økte så markant fra 2015 til 2018. Da var det nærmere 40 % av guttene i slutten av videregående skole som hadde brukt stoffet. Brukerne fortsatte likevel å rapportere flere psykososiale problemer enn andre, som dårligere oppfølging av foreldre, svake skoleresultater, atferdsproblemer, angst og depresjon. Slike problemer var mer uttalt blant de yngre enn eldre brukerne. Konklusjonen er at økningen i bruken av cannabis ikke er knyttet til noen klar «normalisering» av brukerne. Særlig de yngste brukerne har fortsatt mange psykososiale utfordringer. Funnene peker imidlertid mot et paradoks: Bruken er høyest i Oslo vest hvor levekårene er bedre enn øst i byen. Hos de eldste brukerne er det også en positiv sammenheng til høy sosiale klasse og brukerne har flere nære venner enn ikke-brukerne. Vi trenger derfor mer forskning på hvordan tradisjonelle risikofaktorer spiller sammen med sosial klasse, oppvekst- og skolekulturer, nettverk og grad av integrasjon.