Eliten vi elsker å hate. Mediekonstruerte myter om svensk og norsk kulturelite

Abstract

Hvilke trekk er det ved kultureliten som gjør at vi elsker å hate den, hvordan vurderes den politisk, og hvilke motsetninger og interne spenninger rommer forestillingene om den? Spørsmålene besvares gjennom bruk av en kombinert kvantitativ og kvalitativ ramme- og kulturanalyse av svenske og norske riksaviser (2008–2015). Den typiske representanten beskrives som en smakselitistisk, politisk korrekt, mektig, arrogant og privilegert figur. Av de fem rammene som fremanalyseres, er det kulturelitens smak og politiske betydning som dominerer i begge land. Til tross for noe ambivalens, er begge lands kultureliter beskrevet overveiende negativt. Kulturelitens angivelige forakt og arroganse provoserer aller mest. De mediekonstruerte mytene om kultureliten konstrueres likevel noe ulikt. Den svenske kultureliten beskrives som mer politisk betent og kontroversiell – både med hensyn til spenninger mellom kulturelite og folk og mellom kulturelitens kvinner og menn. Samtidig viser sammenlikninger med tidligere undersøkelser at en vag politisk skepsis til den norske kultureliten er erstattet av mer aggressive holdninger. Artikkelens teoretiske bidrag er koblingen av rammeanalyse, kulturell resonans og myter, et rammeverk som i større grad enn konvensjonell rammeanalyse gir mulighet til å analysere interne motsetninger og formmessige driv i kollektive oppfatninger.