Det norske medicinske Selskab - aktør og arena

Abstract

Det norske medicinske Selskab er en fagmedisinsk sammenslutning med røtter tilbake til et medisinsk tidsskriftleseselskap som ble startet i 1826. Koleraepidemien i 1832 skapte et nytt behov i tillegg, nemlig å ha et forum der man kunne møtes og utveksle erfaringer og kunnskaper om sykdomsstatus i befolkningen og om sitt medisinske arbeid. I 1833 ble det derfor formalisert en legeforening med programfestede møter, Lægeforeningen i Christiania. Denne foreningen fikk i 1847 navnet Det norske medicinske Selskab i Christiania. Medlemsmøtene, som siden 1843 har vært holdt på onsdager, har vært – og er fortsatt – en kjernevirksomhet, der ny og relevant kunnskap presenteres og diskuteres. I årene 1840–1938 publiserte Selskabet Norsk Magazin for Lægevidenskaben. I tillegg til medisinsk-vitenskapelige originalartikler inneholdt Magazinet referater fra foredragene og diskusjonsinnleggene i Selskabets møter. Fra 1939 gikk Magazinet inn i det fellesnordiske tidsskriftet Nordisk Medicin. Fra 2004 gir Selskabet ut kvartalstidsskriftet Michael med supplementer. Selskabet har i alle år hatt nær tilknytning til det medisinske universitetsmiljøet i hovedstaden. I 1893 fikk Selskabet sitt eget hus i Kristian IVs gate 9 i Oslo. Dette huset viste seg uegnet, og ble i 1935 avløst av funkisbygget Drammensveien 44. Huset og aktivitetene der hadde en sentral plass til omkring tusenårsskiftet, da bygget av ulike grunner ble solgt ut av det medisinske miljø. Etter et mellomspill med møter i Rikshospitalet, holdt Selskabets malerisamling og møtevirksomhet hus i den gamle kvinneklinikken i det tidligere Rikshospitalet i Stensberggaten, samlokalisert med Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Fra 2017 har møtevirksomheten vært ved Institutt for helse og samfunn i Frederik Holsts Hus ved Universitetet. I 2019 er det inngått kontrakt med Den norske lægeforening om tilhold i Legenes Hus i Akersgaten 2 når ombyggingen der er fullført. Selskabet er blitt drevet fram av kollegers faglige entusiasme og formidlingstrang. Dette har vært en kontinuerlig tilpasningsprosess gjennom snart 200 år.