| dc.description.abstract | Sammendrag Mange arter er i dag truet med utrydning fordi stadig mer areal blir tatt i bruk eller endret av mennesker. En av disse artene er dragehode (Dracocephalum ruyschiana), som er i kategorien sårbar (VU) på rødlista og er en prioritert art i Norge. Målet med denne studien var å få mer kunnskap om hvordan populasjoner av dragehode påvirkes av variasjoner i habitatet. Det kan hjelpe oss å forutse hvordan det vil kunne gå med populasjonene i framtiden, og til å sette inn tiltak for å bevare forekomster av arten. For å få mer av denne kunnskapen er det fem problemstillinger som ble sett på i studien. Jeg ønsket å undersøke hvordan areal, isolasjon, naturtyper og gjengroing påvirket dragehodes 1) individtetthet, 2) forekomst per rute, og 3) populasjonsstruktur. I tillegg ønsket jeg å sammenlikne ruter etablert i 2017 med de samme rutene fra 2018 for å undersøke dragehodes 4) variasjon av individtetthet, og 5) variasjon av populasjonsstruktur mellom år. Det ble etablert ruter på 18 ulike lokaliteter i fylkene Oslo, Viken og Innlandet, både ruter med og uten dragehode ble etablert og undersøkt. På fire av disse lokalitetene ble det etablert ruter allerede i 2017, de samme rutene ble også undersøkt 2018. I hver rute ble det registrert vegetasjonshøyde, dekning av bunnsjikt, feltsjikt og vedvekster, samt individer av dragehode; voksne vegetative, fertile(blomstrende) og småplanter (frøplanter og små vegetative individer ≤ to skudd). I tillegg ble arealet til lokalitetene og isolasjon fra andre populasjoner beregnet. Lokalitetene ble kartlagt etter «Natur i Norge»-metodikk. For rutene som befant seg i semi-naturlige naturtyper ble beskrivelsessystemet til «Natur i Norge» brukt til å kategorisere grad av gjengroing. Lokaliteter som var isolerte hadde høyere dragehodetetthet og mye færre fertile individer enn småplanter, sammenliknet med ruter på lokaliteter som konnektive, og store lokaliteter hadde mindre andel av eldre individer i rutene enn små lokaliteter, men det ble var mer variasjon mellom lokalitetene enn det som kan forklares av disse variablene. Det var færre eldre, fertile individer enn yngre, vegetative i svakt kalkrik eng med klart hevdpreg (T32-7), og på åpen sterkt kalkrik grunnlendt lyngmark (T2-7) var det veldig få småplanter i forhold til eldre individer. I intermediær eng med svært ekstensivt hevdpreg (T32-10) var det flere eldre, fertile individer enn vegetative, yngre. I ruter med gjengroing og mye vedvekster var det lavere dragehodetetthet og stor andel av gamle individer. Det var også høyere andel av eldre, fertile individer jo mer feltsjikt det var i rutene. Økt dekning av vedvekster reduserte sjansen for å finne dragehode i ruten, mens økt bunnsjikt økte sannsynligheten. Vegetasjonshøyden hadde ingen påviselig betydning for dragehodepopulasjonene i denne studien. Populasjonene endret seg fra 2017 til 2018 i de gjenbesøkte rutene. Det ble funnet i snitt høyere antall individer av dragehode i 2017, færre vegetative individer, omtrent like mange fertile individer og mange flere småplanter enn i 2018. | nob |