| dc.description.abstract | Som en del av fagfornyelsen skal programmering innføres i flere obligatoriske fag fra høsten 2020. Formålet med denne rapporten er en litteraturgjennomgang av hva forskning på programmering og læring viser, og å undersøke det utdanningspolitiske grunnlaget for å innføre programmering i norsk skole. Rapporten er en del av forprosjektet "Programmering i (ungdoms-)skolen", og er et samarbeid mellom KompAks AS og Institutt for Pedagogikk ved Universitetet i Oslo, finansiert gjennom FORREGION Oslo Akershus/Oslo Edtech Cluster og Norges Forskningsråd (prosjekt# 304162).
Argumentene for å innføre programmering i skolen er primært at programmering kan bidra med nødvendige digitale ferdigheter i befolkningen, er en naturlig del av problemløsning i ingeniørfagene, og overlapper med kritisk tenkning i fagfornyelsen. Forskningsgrunnlaget virker imidlertid tynt. Tidligere forskning tyder på at ferdigheter i programmering i liten grad lar seg overføre til andre disipliner og problemstillinger, men samtidig erkjenner man at digitaliseringen av samfunnet krever utvidet kompetanse. Det finnes også lite robust forskning på adekvate undervisningsopplegg. To lovende opplegg er imidlertid FACT-metoden som fokuserer på balansen mellom strukturerte og ustrukturerte læringsaktiviteter, og PRIMM-modellen som fokuserer på samarbeid og muntlighet i kombinasjon med prediksjon, utprøvning, og refleksjon. Sistnevnte type modell har vist seg å skape dyp og varig forståelse i andre fag.
Tilrettelegging for programmering i skolen skjer gjennom ulike tiltak i regi av Utdanningsdirektoratet (Udir). De stiller midler til rådighet gjennom “den teknologiske skolesekken”, og har i tillegg lansert en modell for lokal kompetanseutvikling i skolen i samarbeid med UH-sektoren. Hvilken rolle det private næringsliv har i denne satsingen er uklar, men det virker som de må̊ operere som tidligere gjennom støtteordninger i regi av Udir eller forskningsrådet. Programmering innføres relativt raskt i skolen, og gir betydelige institusjonelle utfordringer med hensyn til lærernes kompetanse. Få lærere har kompetanse i å undervise i programmering, noe som gjør at det er et behov innen feltet for å finne frem til gode læringsressurser og undervisningsopplegg. | |