Språklige minoriteter i auditoriet (SmiA): Utfordringer, håndtering og muligheter

Abstract

Universitetene rekrutterer aktivt bofaste studenter med minoritetsspråklig bakgrunn samt internasjonale studenter. Også mange fra den siste gruppa studerer på norsk, og uten noe særskilte støtteformer forventes det ordinær studieprogresjon. Gjennom samtaler i tre fokusgrupper utforsker denne studien hvilke utfordringer disse studentene erfarer med det å ta fagstudier på norsk ved Universitetet i Oslo, og hvilke erfaringer noen faglærere fra ulike fakulteter har med studentene. Både internasjonale og bofaste studenter pekte på betydelige språklige og tekstlige utfordringer og opplevde at læreren spilte en avgjørende rolle for deres forståelse, trivsel og akademiske suksess. Ikke minst var det enighet om hva gode lærere gjør. Samtidig fikk vi innsikt i lokale undervisningspraksiser med stort sprik. Enkelte lærere strekker seg langt for å imøtekomme behov hos alle, og kan fortvile på vegne av enkeltstudenter med særlige språkproblemer, mens andre kan være pragmatisk innstilt. Analysen viser at håndteringen av mangfoldet er overlatt til den enkelte lærer, uten noen føringer, særskilte ressurser eller kvalifikasjonskrav. Essensen i analysen sammen med referanse til faglitteratur og offentlige dokumenter danner til slutt i artikkelen utgangspunkt for en skisse med mulige universitetspolitiske og pedagogiske implikasjoner. Studenter med minoritetsspråklig bakgrunn har et kjent driv som universitetet skulle ha gode muligheter til å bygge videre på.