Pliktkollisjoner som tolkningsresultat

Abstract

Norsk rettsteori har lenge fulgt Torstein Eckhoff i å hevde at enhver kollisjon mellom to plikter kun er tilsynelatende og vil fjernes gjennom en harmoniserende tolkning. Artikkelen kontrasterer denne etablerte modellen med en alternativ påstand om at pliktkollisjoner er mulige, om enn uheldige, forekomster i retten. Når disse alternative påstandene holdes opp mot de to fraksjonenes begrunnelse i Rt. 2010 s. 612 Sårstell, avdekkes en rekke utfordringer for Eckhoffs modell. Disse er dels at den etablerte modellen har vansker med å angi innholdet i rettskildenormene som skal avverge potensielle kollisjonstilfeller, dels at slike normer ikke garanterer optimale tolkningsutfall, dels at modellen hviler på et restriktivt syn på lovgivers kompetanse og dels at modellen underkommuniserer de vanskelige avgjørelsene som pliktsubjekter står overfor i møte med en tilsynelatende kollisjon. For å holde fast ved at pliktkollisjoner er umulige tolkningsresultater, fordres en mer detaljert redegjørelse enn norsk rettsteori så langt har tilbudt.