| dc.description.abstract | Tema/problemstilling:
Brystsmerter er en hyppig problemstilling i et akuttmottak og det kan utgjøre en diagnostisk utfordring for den behandlende legen. Det må tas stilling til om pasienten kan ha et akutt koronarsyndrom (AKS), og av dette følger hvorvidt vedkommende trenger videre utredning og/eller innleggelse eller trygt kan sendes hjem uten fare for Major Adverse Cardiac Event (MACE). Grunnet manglende konsekvent bruk av standardiserte scoringsverktøy i akuttmottakene og kjennskap til at en rekke pasienter som innkommer med brystsmerter blir innlagt for sikkerhets skyld, ønsker vi å gjøre et prosjekt der vi implementerer konsekvent bruk av HEART pathway i møte med alle brystsmertepasienter i akuttmottaket ved Lovisenberg Diakonale Sykehus (LDS) i Oslo. Dette verktøyet skal hjelpe klinikeren til å differensiere mellom høy- og lavrisikopasienter, og formålet med å bruke HEART pathway er å redusere antall unødvendige innleggelser uten at dette går på bekostning av pasientsikkerheten. Vi mener at HEART pathway vil utgjøre en kvalitetsforbedring av helsetjenesten både for pasientene og sykehuset.
Kunnskapsgrunnlag:
Vi ble første gang introdusert for HEART pathway av to LIS2-leger ved Lovisenberg sykehus. Deretter formulerte vi et PICO-spørsmål som vi baserte søket vårt i kunnskapspyramiden McMasterPlus på. Der fant vi en anbefaling på UpToDate om å bruke HEART pathway i klinisk praksis. Vi har selv vurdert anbefalingen til å være sterk (Grade 1B). Da har vi tatt hensyn til hvilket vitenskapelig evidensgrunnlag anbefalingen er basert på i tillegg til å se på kost-nytte ved å innføre HEART pathway i praksis. Annen relevant litteratur har fulgt av kunnskapsgrunnlaget som UpToDate baserte sin anbefaling på. Vi har også benyttet nasjonale anbefalinger for tolkning av troponinresultater ved diagnostikk av akutt hjerteinfarkt. Det er grunnlag for å si at HEART pathway både har en sensitivitet og en negativ prediktiv verdi på over 99 %, og en lav sannsynlighet for MACE innen 30 dager på under 1 %.
Tiltak/kvalitetsindikator:
Vi vil underveis og i etterkant av prosjektperioden evaluere hvor vellykket tiltaket vårt med å innføre HEART score har vært. Det gjør vi ved å se på hvor mye scoringsverktøyet faktisk har blitt tatt i bruk (prosessindikator) og i tillegg analysere om pasientene har fått korrekt vurdering, sett i etterpåklokskapens lys (resultatindikator).
Ledelse/organisering:
Denne prosjektoppgaven er skrevet i samarbeid med Martine Fjelstad og Andreas Auensen. De er begge LIS2 leger ved hjerteavdelingen på LDS og er opphavspersonene til idegrunnlaget for prosjektet. Meningen var at de gjennom samarbeidet kunne lære kvalitetsforbedringsmetodikk og verktøy, slik at de senere kan implementere prosjektet i praksis på LDS. De vil være med som prosjektledere i arbeidsgruppen som kommer til å bli opprettet for å innføre HEART pathway i praksis. Målet er at HEART pathway skal brukes av alle leger i Akuttmottaket på LDS, og implementeringen følger en fem-fase-modell som går ut på å forberede, planlegge, utføre, evaluere og følge opp. Prosjektet har et tidsperspektiv på ett år, med regelmessige evalueringer etter henholdsvis tre, seks, ni og tolv måneder.
Konklusjon:
Vi vurderer prosjektet som gjennomførbart, ettersom en innføring av HEART pathway vil kreve lite ressurser fra sykehuset og få minimalt med ulemper for pasientene. Basert på kunnskapsgrunnlaget har vi tro på at dette beslutningsverktøyet kan være til hjelp for legen i diagnostikken og bidra til mindre overbehandling av pasienter, samt frigjøre ressurser i et helsevesen der både tid og penger er begrensende faktorer. Siden arbeidsgruppen er reelt forankret i LDS via to LIS2 leger, er det en god mulighet for at prosjektet kan bli implementert i praksis. | en_US |