| dc.description.abstract | Tema/problemstilling: Ukomplisert cystitt er en relativt hyppig kontaktårsak ved Allmennlegevakten i Oslo (ALV). Tilstanden er oftest selvbegrensende. Om ønskelig anbefales ikke-medikamentell behandling. Forbedringsprosjektets formål er å redusere antall UVI-relaterte kontakter og rekontakter ved ALV ved hjelp av skriftlig informasjon, som kan bidra til å redusere residiv og antibiotikabruk, og på sikt bedre folkeopplysning og kvinnehelse.
Kunnskapsgrunnlag: En oversiktsartikkel gir godt evidensgrunnlag for effekt av vent-og-se- resept på reduksjon i antibiotikabruk. Skriftlig informasjon til pasienter har vist god effekt på antibiotikareduksjon og folkeopplysning, skjønt evidensgrunnlaget er noe svakere. Godt validerte råd for å forebygge UVI er rikelig væskeinntak, bruk av topikale østrogener hos postmenopausale kvinner, og å unngå spermicider. Når det gjelder mindre dokumenterte råd må nytten veies mot potensielle ulemper. Dette gjelder vannlating etter samleie, tørking bakover ved toalettbesøk, fullstendig blæretømming, og å unngå kalde ben.
Tiltak/kvalitetsindikator: Relevante strukturindikatorer er tilgjengeligheten av en UVI-lapp til utdeling ved ALV, samt opplæring av helsepersonell i bruk av denne som en ressurs til forebygging og behandling. Utdeling av UVI-lappen og rekvirering av vent-og-se-resepter er aktuelle prosessindikatorer. Likeledes er effektivisering av UVI-relaterte pasientforløp en relevant og målbar prosessindikator. Av resultatindikatorer nevnes færre UVI-relaterte kontakter og rekontakter, redusert antibiotikabruk i et samfunnsperspektiv, økt folkeopplysning, og bedret kvinnehelse.
Ledelse/organisering: Mikrosystemet i dette kvalitetsforbedringsprosjektet er ALV. Dessuten er Antibiotikasenteret for primærmedisin involvert for videre produksjon og oppdatering av UVI-lappen.
Konklusjon: Det vurderes hensiktsmessig å innføre UVI-lappen ved ALV. | en_US |