Atmosfærer: Luft, lukt og stemning som antropologisk forskningsfelt

Abstract

I denne artikkelen argumenterer jeg for at luft og atmosfære har stort analytisk potensial for studier av den koloniale arven i dagens Sør-Afrika. Med utgangspunkt i bruken av såpe i helbredelsesritualer blant zulusionister i Durban, Sør-Afrika, trekker jeg linjene tilbake til viktoriatiden. Dette gjør jeg gjennom et arkivmateriale hvor fokuset på helse og sykdom forankres i viktorianske ideer om luft og atmosfære. Settlerbefolkningens opplevelse av et fremmed landskap og fremmed folk blir koplet til ideer om forurenset luft og sykdom. Å puste under enkelte atmosfæriske forhold var å inhalere problematiske aspekter ved Afrika og afrikanere. Derfor ble bearbeiding av luftrommet et betydningsfullt forebyggende helsetiltak som hadde andre effekter enn de helsemessige. Såpe framstår i dette perspektivet som en atmosfærisk teknologi som viser at forståelser av luft var med på å legge grunnlaget for segregasjonspolitikken. Jeg konkluderer med at et fokus på luft og atmosfære synliggjør at zulusionistenes helbredelsesritualer kan tolkes som et uttrykk for en kreativ måte å manipulere settlerbefolkningens rasisme.