Hvordan ble kvinners stemme offentlig? Retorikk og kjønn i fire debatter med polemiker og feminist Kitty L. Kielland.

Abstract

Denne oppgaven undersøker hvordan kvinners stemme ble en del av offentligheten mot slutten av 1800-tallet i Norge. Gjennom en analyse av fire kjønnsdebatter (1885–1891) følger oppgaven Kitty Lange Kiellands (1843–1914) bidrag i kvinneemansipasjonen. Det er som kunstmaler at Kielland er mest kjent i nyere tid. Mindre kjent er det at hun var en sentral bidragsyter i 1880- og 1890-årenes kjønnsdebatter og kvinnesak. Disse tiårene markerte på mange måter tidspunktet da kvinnen ble gjennomgangstema for mange ulike typer diskusjoner. De fire debattene viser hvordan kampen om å definere den nye og moderne kvinnen, skjedde gjennom svært varierte ståsteder og tematikk. Eksisterende forskning dreier seg ofte om å sette ulike debattanters posisjoner i sammenheng med hvilke politiske sympatier de hadde, eller om de tilhørte kristenkonservative eller venstreradikale leirer. Slike perspektiver oppdager viktige trekk ved kjønnsdebatten gjennom fokus på politikk, kultur eller litteratur – men kan samtidig unngå å få øye på de nyansene man finner gjennom å gå mer i dybden på enkeltdebatter. Min innfallsvinkel er å studere retorikken som ble brukt i Kiellands polemikker med tre mannlige motstandere, og én kvinnelig motstander. Jeg får gjennom dette undersøkt hvordan retorikkbruken i debattene er kjønnet og hva dette hadde å si for både debatten og deltagerne. Deretter setter jeg debattene og deltagerne inn i en større offentlighetskontekst, også her med et kjønnsperspektiv. Ved å gjøre denne dynamiske dybdeanalysen, får jeg vist frem noen mindre kjente vinklinger som den større fortellingen om kvinnesak ennå ikke har belyst i særlig grad. Begge sider i debatten vil bli gitt fokus, noe som gir et dypere innblikk også i hva motstanden mot kvinnesak dreide seg om. At oppgaven følger Kiellands stemme gjennom debattene, vil samtidig danne et godt bilde på hvem hun var som polemiker og feminist i det som var et komplekst og flerstemt debattklima.

This paper investigates the gendered rhetorics in four debates related to the Women’s Emancipation Movement in late 1800s Norway. The Norwegian painter Kitty Lange Kielland (1843–1914) is today only lesser known for having participated actively in the gender debates in this time period. Therefore she is emphasised through her lesser known roles of polemicist and feminist in this paper. Kielland’s views conflicted with the direction that key female editors and organisators wanted to advance the Woman Question into within the Norwegian public sphere. The first female-edited publication having to evade any opinion conflicting with the Practical Direction which the Emancipation Movement took in Norway, shows how these years represented only a narrow corridor for diversity within female public opinion. Ideological stances on main themes like marriage and work became tenets more than questions open for discussion, which outmaneuvered views like Kielland’s. At the same time Kielland intersected a more general surge of resistance towards emancipated women, mainly expressed by male public figures and editors. How did males express resistance towards the common idea of the emancipated woman? This paper concentrates on four debates taking place between 1885–1891, mainly following Kielland from her debut as a social commentator and throughout the earliest developments of the Women’s Question in public debate. It aims to investigate how rhetorics used in the debates was gendered, and how this affected the development of both participators as well as the Woman Question at a whole. How did male figures react and respond to women’s demand of becoming «equal voices», and how did female figures position themselves both towards men – as well as towards each other – in a public sphere that, until then, had been male dominated? Using rhetorical analysis and following Nancy Fraser’s «post-bourgeois» perspective on Jürgen Habermas’ public sphere theory, this paper discusses how male and female approaches constituted the direction of gender debates. Through the lens of Kielland, it investigates how female and male dissensus in the public sphere shaped women’s voices into becoming public voices.