Abstract
I dagens læreplan (LK06), og i desto større grad i den kommende læreplanen fra 2020 (Fagfornyelsen), fremheves viktigheten av kommunikasjon i fremmedspråkfaget. Dette understøttes av kompetansemålene i læreplanen, deriblant kompetansemålet delta i spontane samtaler om ulike temaer og aktuelle emner, og videre av vurderingsformen muntlig eksamen hvor del to, som teller mest for karakteren, består av en muntlig fagsamtale. Men blir dette kompetansemålet praktisert i tilstrekkelig grad i spanskundervisningen i dag? Opplever elevene at deres muntlige spontane ferdigheter er like gode som deres skriftlige ferdigheter på spansk? Eller bærer dagens spanskundervisning fortsatt preg av å være noe «tradisjonell» i den forstand at hovedfokuset ligger på tekstrelaterte oppgaver og grammatikk? I denne oppgaven tar jeg for meg i hvilken grad spansklærere på Vg2 nivå II prioriterer spontan samtale i sin undervisning, og om elevene opplever å mestre muntlig spansk i samme grad som skriftlig spansk. Jeg har spurt lærere og elever om undervisningspraksis, tanker og meninger når det gjelder dette gjennom to web-baserte spørreundersøkelser. Jeg har også spurt lærere om deres syn på hvordan fokuset mulig vil endre seg med fagfornyelsen. Teorien knyttet til oppgavens problemstilling har jeg hentet fra tidligere studier om muntlig kommunikasjon i fremmedspråkundervisningen i Norge, samt forskning på ulike generelle tilnærminger til språklæring. Noe teori om begrepet mestring er også lagt til. Funnene i denne studien viser at lærerne hevder de prioriterer muntlig spontan samtale i sin undervisning i høy grad. Samtidig opplever elevene å ha et høyere mestringsnivå i skriftlig- enn i muntlig spansk, og et flertall av elevene foretrekker å komme opp i skriftlig- fremfor muntlig eksamen. Studien viser også at lærerne i relativt stor grad er bundet til læreboka i sin undervisning og at aktiviteten de praktiserer mest er tekstlesing på spansk. Tidligere studier har vist at lærebøkene i spansk har en deduktiv tilnærming, som i liten grad tilrettelegger for muntlig spontan samtale. De fleste lærerne svarer videre at de trolig ikke vil endre sin undervisningspraksis som følge av den nye læreplanen, ettersom kommunikasjon allerede er et hovedfokus ifølge mange. Hvordan lærerne praktiserer muntlig spontan samtale i sin undervisning, og om noe kan gjøres annerledes, for eksempel når det gjelder bedre tilrettelegging for muntlig aktivitet i lærebøkene, får være opp til fremtidige studier å forske mer på.
En el plan curricular noruego actual (LK06) y, en mayor medida, en el próximo plan curricular del 2020 (Fagfornyelsen), se enfatiza la importancia de la comunicación en la asignatura de lengua extranjera. Esto está respaldado por las destrezas de competencia en el plan curricular, entre otras, la destreza oral: participar en conversaciones espontáneas sobre varios asuntos y temas actuales, y además por la forma de evaluación: el examen oral, donde la segunda parte, que cuenta más para la nota, consiste en una conversación oral. Pero, ¿se practica esta destreza oral suficientemente hoy en día en el aula de español (ELE)? ¿Sienten los alumnos tener el mismo nivel de dominio en su expresión oral como en la escrita en español? ¿O, por el contrario, tiene la enseñanza actual de ELE todavía un carácter "tradicional", en el sentido de que el enfoque principal está en las tareas relacionadas con el texto y la gramática? En esta tesis, se investiga en qué medida los profesores de ELE en Noruega, en Vg2 nivel II, priorizan la conversación espontánea en su enseñanza, y si los alumnos experimentan dominar el español oral en la misma medida que el español escrito. El trabajo ha consistido en preguntar a profesores y alumnos sobre las prácticas de la enseñanza de ELE a través de dos encuestas digitales. Así como preguntas sobre si el nuevo plan currícular (Fagfornyelsen) les hará cambiar el enfoque en la enseñanza. La teoría relacionada con la pregunta de investigación ha sido obtenida a partir de estudios previos sobre comunicación oral en la enseñanza de lenguas extranjeras en Noruega, así como la investigación sobre varios enfoques generales del aprendizaje de idiomas. También se ha incluido teoría sobre el concepto dominar («mestring»). Los resultados de este estudio muestran que, por un lado, los profesores afirman dar mucha prioridad a la conversación oral espontánea en su enseñanza, mientras que, por otro lado, los estudiantes sienten tener un mayor nivel de dominio en español escrito que oral, prefiriendo la mayoría de estos examinarse de la prueba escrita en lugar de la oral. El estudio también muestra que los profesores están en gran medida vinculados al libro de texto en su enseñanza y que la actividad que más se realiza en el aula es la lectura de textos en español. Estudios anteriores han demostrado que los libros de texto de ELE tienen un enfoque deductivo, que facilita la conversación oral espontánea en pequeña medida. La mayoría de los profesores responden que es poco probable que cambien su práctica docente como resultado del nuevo plan curricular, ya que la comunicación ya es un foco principal de muchos. En cualquier caso, la manera de fomentar la conversación oral espontánea por parte de los alumnos sería parte de otro estudio así como hasta qué punto cambiar el contenido de los libros de texto podría facilitar la actividad oral en clase.