Rehabilitering - En analyse av omfang og utvikling for perioden 2008-2018

Abstract

Bakgrunn: Rehabilitering er et viktig helsetilbud for befolkningen. Tross for politiske løfter og føringer om å styrke tilbudet hevdes det fra flere hold at tilbudet til rehabilitering svekkes. Denne oppgaven tar sikte på å finne ut om det er rimelig å anta at rehabiliteringstilbudet er svekket de senere år. Formål: Undersøke om rehabiliteringstilbudet er blitt redusert i perioden fra 2008-2018. Metode: Dette er en registerbasert observasjonsstudie av nasjonale registerdata. Årsverksdata for perioden 2008-2018 for ergoterapeuter og fysioterapeuter ansatt i kommunal sektor og offentlige helseforetak er analysert og sortert etter opptaksområde for de 19 helseforetakene. Årsverksdata brukes som et indirekte mål på rehabiliteringsaktivitet. Det er i tillegg hentet inn aktivitetsdata fra spesialisthelsetjenesten, i perioden 2010-2017, for å supplere og å sammenligne offentlig og privat sektor. Dataene er sortert etter opptaksområde. Resultat: På landsbasis har antall fysio- og ergoterapeutstillinger pr 10 000 innbyggere økt fra 9,54 i 2008 til 12,62 i 2018. Hele økningen har skjedd i kommunehelsetjenesten. Aktivitetsdata fra spesialisthelsetjenesten viser en reduksjon i nasjonale tall for total aktivitet for begge sektorer. For offentlig sektor har nedgangen vært fra 7,3 pr 1000 innbyggere til 5,9, for privat sektor har nedgangen vært fra 6,2 pr 1000 innbyggere til 6,0. Konklusjon: Det har ikke vært mulig å måle en reduksjon av rehabiliteringstilbudet over perioden. Tallene antyder heller en oppbygging, hovedsakelig drevet av økt ressursinnsats i kommunene. Det har heller ikke vært mulig å måle noen signifikant forskjell i utviklingen mellom offentlig og privat drevet spesialisthelsetjeneste. Oppgaven avdekker også at analyser av feltet er komplisert og innebærer en høy grad av usikkerhet grunnet mangel på gode indikatorer. Det anbefales derfor å opprette felles nasjonale indikatorer for kvalitet og aktivitet.