| dc.description.abstract | Bakgrunn: Riktig rekvirering av laboratorieanalyser er viktig for diagnostikk og behandling av pasienter. Fra tidligere undersøkelser i Norge og utlandet vet man at både overrekvirering og underrekvirering forekommer relativt hyppig. Fra 1. januar 2018 ble det innført et nytt takstsystem for refusjon av laboratorieanalyser i Norge basert på et nasjonalt enhetlig kodeverk (norsk laboratoriekodeverk, NLK). Dermed er det for første gang mulig å benytte data fra refusjoner til offentlige og private laboratorier til å studere rekvirering av enkeltanalyser. Målsetningen med denne oppgaven var å beskrive omfang og variasjon for rekvirering av analyser utført i primærhelsetjenesten og poliklinisk i spesialisthelsetjenesten innenfor medisinsk biokjemi 2018, samt å sammenligne rekvirering av utvalgte analyser opp mot størrelse på den aktuelle pasientgruppen. Metode: Data fra refusjon for analyser innen medisinsk biokjemi utført for pasienter i primærhelsetjenesten, hos avtalespesialister og på poliklinikker i spesialisthelsetjenesten i 2018 ble sammenlignet med befolkningsdata og helseindikatorer i fylker, kommuner og bydeler. Geografisk variasjon i bestilling av analyser ble undersøkt samlet for alle analyser og for utvalgte enkeltanalyser. For noen av analysene med høyest utbetalt refusjon ble antall analyser også sammenlignet med størrelse på den aktuelle pasientgruppen ved hjelp av data fra reseptregisteret, norsk pasientregister eller kommunalt pasientregister. Resultater: Samlet refusjon for analyser utført av offentlige og private laboratorier var ca. 1 milliard kroner og for analyser utført pasientnært i primærhelsetjenesten ca. 375 millioner kroner i 2018. Analysene/analysegruppene det ble utbetalt mest refusjon for var HbA1c, differensialtelling av leukocytter, CRP, TSH/fritt T4, Vitamin B12 og B9 (folsyre), homocystein og MMA, NT-proBNP/BNP og Vitamin D. Refusjon for alle analyser samlet varierte med en faktor på 2,0 fra fylket med lavest til høyest refusjon, en betydelig del av denne variasjonen kan sannsynligvis forklares med ulik befolkningssammensetning. På enkeltanalysenivå var det mindre variasjon mellom fylkene for rekvirering for HbA1c, CRP og TSH (med faktorer på under 2), moderat variasjon for Vitamin B12 og B9 (faktor rundt 2) og større variasjon for NT-proBNP/BNP, homocystein og MMA med faktorer på henholdsvis 4,2, 13 og 22. For differensialtelling og Vitamin D var det ikke mulig å analysere geografisk variasjon grunnet ulik bruk av analysekoder ved laboratoriene. Konklusjon: Innføringen av et nytt takstsystem for refusjon av laboratorieanalyser basert på NLK gir gode muligheter til å undersøke omfang og variasjon i bestilling av laboratorieanalyser innenfor medisinsk biokjemi. Det foreligger relativt stor variasjon mellom fylkene for bestilling av analyser samlet sett og for noen av enkeltanalysene som er undersøkt i oppgavene. Dette kan være av interesse å undersøke videre i fremtidige arbeider. | nob |