Antibiotikaresistens - Kjenner de ansatte i Avdeling for kreftbehandling til prosedyrene for screening, og opplever de dem som tydelige?

Abstract

Bakgrunn og problemstilling: Antibiotikaresistente bakterier har fått økende fokus i smittevernsarbeidet de siste årene. I en studie publisert i juli i år antas det at innsatsen fra helsepersonellet på norske sykehus, i form av screening og isolering av pasienter som er mistenkte og påviste bærere av MRSA, har vært vesentlig for at vi i liten grad finner MRSA på sykehus i Norge. Det er derfor viktig at alle sykehusansatte er kjent med relevante prosedyrer for at vi også i fremtiden skal unngå hyppige utbrudd med antibiotikaresistente bakterier på norske sykehus. For å undersøke om alle ansatte følger gjeldende prosedyrer, er det en viktig del av kvalitetsarbeidet å foreta målinger. Denne masteroppgaven kartlegger hvor vidt de ansatte i Avdeling for kreftbehandling (AKB) ved Oslo universitetssykehus kjenner til hvilke grupper med antibiotikaresistente bakterier pasienter i risikogrupper skal screenes for, og om de ansatte opplever at oppgavene i forhold til kartlegging av behov for og gjennomføring av screening er tydelig fordelt. Følgende spørsmål vil bli besvart: I hvilken grad er det kjent blant de ansatte hvilke bakteriegrupper pasienter skal screenes for, og i hvilken grad er ansvaret for å avdekke behov for, og å gjennomføre screening, tydelig fordelt? Metode: Elektronisk spørreundersøkelse sendt ut på e-post til alle ansatte i Avdeling for kreftbehandling. Analyser av resultatene ble utført i SPSS. Det ble gjort Clopper-Pearson-tester og kji-kvadrat-tester. Resultater: 26% av respondentene er ikke fullstendig kjent med hvilke tre bakteriegrupper det skal screenes for (MRSA, VRE og ESBL). Det er, i varierende grad, manglende kunnskap blant ansatte i alle yrkesgruppene. Screening for ESBL er mer kjent enn screening for VRE. Samtlige yrkesgrupper er godt kjent med MRSA-screening. Rundt halvparten av respondentene, uavhengig av yrkesgruppe, opplever rutinene for hvem som skal avdekke behov for og gjennomføre screening som utydelige. Det er variasjoner mellom yrkesgruppene. Konklusjon: I hele AKB er det grunn til å bruke ressurser på å informere om at det finnes pasienter som skal screenes for VRE og ESBL. I samme prosess bør man utarbeide og implementere rutiner for hvem som har ansvar for at det avdekkes behov for screening, og rutiner for hvem som skal gjennomføre screeningen, eventuelt gjøre eksisterende rutiner kjent.