Matematisk språk og flerspråklighet

Abstract

Det matematiske språket har stor betydning for elevers læring av matematikk. Alle elever må lære å bruke det matematiske språket på meningsfulle måter, for eksempel ved å uttrykke matematisk tenkning og i dialog med medelever og lærer. Matematikkundervisningen i Norge i dag foregår i klasserom med et økende språklig og kulturelt mangfold. Det er viktig for flerspråklige elevers læringsmuligheter at lærere har kompetanse i å møte dette mangfoldet. I denne matematikkdidaktiske oppgaven studerer jeg hva som kjennetegner undervisningen og opplevelsene en lærer knytter til å utvikle flerspråklige elevers matematiske språk. For å svare på problemstillingen tar jeg utgangspunkt i to forskningsspørsmål: (1) Hvilke observerbare og omtalte praksiser bruker læreren i matematikkundervisningen for å utvikle flerspråklige elevers matematiske språk? og (2) Hvilke refleksjoner knytter læreren til disse praksisene og det å skulle utvikle flerspråklige elevers matematiske språk i et klasserom med mangfold? Utvalget består av én matematikklærer. Oppgaven baserer seg på videoobservasjon av tre timer i helklasse, et semistrukturert lærerintervju og et lydopptak av en gruppetime med tre flerspråklige elever. Kombinasjonen av de tre metodene har gitt mulighet til å studere både observerbare og omtalte praksiser, samt refleksjonene læreren knytter til disse. Et hovedfunn er at læreren fokuserer på begrepslæring i tillegg til å legge til rette for at de flerspråklige elevene skal delta muntlig i klasseromdialogen. Han modellerer det matematiske språket han vil utvikle hos elevene. I tillegg legger han til rette for at de flerspråklige elevene skal bruke det matematiske språket når de deltar muntlig. Han ser på matematisk språk som todelt: 1) bestående av vokabular og begreper, og 2) en måte å kommunisere på. Et annet funn er at læreren er i en prosess der han er i ferd med å utvikle flere praksiser som kan gjøre at elevenes flerspråklighet i større grad kan utnyttes som ressurs. For eksempel ved å la flerspråklige elever delta på et hverdagsspråk, og åpne for at elever kan bruke andre språk enn norsk i undervisningen. Et siste funn omhandler lærerens refleksjoner knyttet til likeverd og differensiering, og hvordan han reflekterer rundt egne praksiser i et flerspråklig perspektiv.