| dc.description.abstract | Studien «Fra skole til universitet – fra elev til student» undersøker hvordan overgangen fra videregående skole til universitetet oppleves for førsteårsstudentene og ser på hva universitetet kan gjøre for å tilrettelegge for en god overgang. Dataen ble innhentet gjennom intervju med seks førsteårsstudenter to måneder inn i deres andre semester på bachelor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo. De ble intervjuet om deres tid på videregående, hvilke forventninger de hadde før studiestart, hvordan oppstarten opplevdes og deres erfaringer i studiet så langt. Intervjudataen ble kategorisert i tre deler: forutsetninger, forventninger og erfaringer. Denne tredelingen vil også påvirke store deler av oppgaven. Dette kommer frem i det teoretiske grunnlaget, gjennomgangen av forskning, fremleggelse av data og drøftingen. Et overordnet svar på problemstillingen «Hvordan oppleves overgangen fra videregående skole til universitet for førsteårsstudenter, og hva kan universitetet gjøre for å tilrettelegge for en god overgang?» er at overgangen oppleves som vanskelig særlig med tanke på oppstarten og at forventningene de kommer inn med ikke blir møtt, men at det etter forholdene går jevnt over fint i studiet for studentene. Universitetet kan tilrettelegge for en god overgang ved å utvide oppstartstilbudene sine over lengre tid og være tettere på studentene for å se til at gapet mellom forventning og erfaring tettes. Det teoretiske grunnlaget i kapittel 2 er basert på Vincent Tintos longitudinelle modell for frafall fra høyere utdanning som først ble utviklet i 1975. For å gjøre modellen mer relevant for oppgaven, utviklet jeg en revidert overgangsmodell hvor forutsetninger, forventninger og erfaringer er integrert i modellen. Modellens funksjon er å kunne se på hvilke prosesser studentene gjennomgår på universitetet og hvordan sosiale og faglige interaksjoner påvirker deres integrasjon ved universitetet og hvordan dette igjen påvirker hvilke mål og planer studentene har videre i studiet. I kapittel 3 viser eksisterende forskning på temaet at det er en god mengde norsk forskning og rapporter på overgang, særlig med utgangspunkt i videregående opplæring. Av internasjonal forskning er det særlig en del britisk forskning som i større grad ser på overgang utfra universitetet og deres rolle. Oppsummert sier forskningen blant annet noe om studentenes noen ganger urealistiske forventinger til høyere utdanning, viktigheten av den sosiale og akademiske støtten i høyere utdanning og hva universitetet bør gjøre for å tilrettelegge for en god overgang for nye studenter. Intervjudataen er lagt frem i den tidligere nevnte tredelingen i tillegg til å dele hver del inn i et faglig og sosialt perspektiv. Fremleggelsen av dataen i kapittel 6 legger grunnlaget for drøftingen i kapittel 7. Første del av drøftingen er i stor grad basert på studentenes utsagn og skal besvare hvordan forutsetningene, forventningene og erfaringene påvirker de sosiale og faglige overgangsprosessene på universitetet. Her er konklusjonen at forutsetningene fra videregående opplæring påvirker forventningene, og at disse forventningene ikke stemmer helt overens med hva slags erfaringer de har på universitetet. Blant annet kommer det frem at fadderuka opplevdes som ekskluderende med tanke på det sosiale, at det er en stor endring i relasjon til lærer på universitetet kontra på videregående, at de i varierende grad er studieforberedt og at deres generelle forventninger til universitetet ikke ble møtt i erfaringene de fikk gjennom studiet. Del to av drøftingen ser mer konkret på hvordan studentene opplevde at universitetet tilrettela for å sikre en god overgang. Her er konklusjonen at oppstartsuka og fadderuka ikke er fullstendig hensiktsmessig for å få til en god overgang, men at veiledning- og mentorordninger og seminar gjør at studentene føler seg mer faglig og sosialt integrert og dermed hjelper på overgangsprosessen. Del tre av drøftingen ser på hva universitetet kan gjøre for å sikre en god overgang. Her kommer jeg med to forslag: tette gapet mellom forventning og erfaring og å ha et utvidet oppstartstilbud. For å tette gapet foreslår jeg at universitetet agerer tidlig i semesteret og er tettere på studentene. I forslaget om å ha et utvidet oppstartstilbud foreslår jeg å forlenge fra én uke til seks uker for å fordele aktivitetene og informasjonen over lengre tid for å unngå ‘information overload’ og for å sørge for at studentene blir bedre integrert ved institusjonen, både faglig og sosialt. | nob |