The impact of external fact-checking – on internal checking Do external fact-checking services affect journalists’ internal fact-checking? The case of introducing Faktisk.no in Norway

Abstract

Denne masteroppgaven utforsker forholdet mellom ekstern og intern faktasjekking og prøver å svare på om og hvordan ekstern faktasjekking påvirker måten journalister gjennomfører sin interne faktasjekking. Bakteppet er en raskt og sterk vekst i faktasjekker-organisasjoner og nettsteder i den vestlige verden i løpet av de siste tiårene. Fenomenet kalles ofte «faktasjekkerbevegelsen» og startet i stor grad i USA. Det andre bakteppet er debatten om såkalte falske nyheter siden 2016. Case studien i oppgaven er Norge og oppgaven tar konkreet for seg effekten at den første norskeee faktsjekker-organisasjonen, Faktisk, ble etableret i 2017. Avhandlingen prøver å undersøke hvordan norske journalisters egen faktasjekk er påvirket av tilstedeværelesen av Faktisk (og av debatten om falske nyheter). Studien inkluderer en spørreundersøkelse besvart av 260 norske journalister på et grundig pørrreskjema designet på bakgrunn av dybdeintervjuer med journalister fra hele presse-Norge og folk tilknyttet Faktisk. Oppgaven omfatter også en historisk bakgrunn om faktasjekking internasjonalt og plasserer Faktisk som en del av en internasjonal trend. Oppgaven konkluderer med at 1 av 6 av norske journalister (sier de) har endret sine faktasjekkingsrutiner etter Faktisk kom og at 1 av 4 (sier de har) endret rutiner etter debatten om falske nyheter. 1 av 4 sier dessuten at de utelater detaljer fra historier på grunn av eksterne faktasjekker. Studien er en av svært få, også internasjonalt, om effekten som faktasjekking/ og aktasjekkerbevgelsen har hatt på journalister i tradisjonelle medier. De fleste studier innen faktasjekking har konsentrert seg om andre grupper, som lesere, velgere, politikere eller de konkrete metodene som brukes til å presentere faktasjekker, men ikke effekten på journalister. Studien prøver også å svare på om noen grupper journalister har blitt mer berørt enn andre, og studien finner noen forskjeller, blant annet at journalist med 10-20 års arbeidserfaring endrer rutinen mindre enn journalister med mer enn 20 år og mindre enn 10 års erfaring, noe tyder på et mulig generasjons-gap. Oppgaven inneholder også interessante observasjoner av hvordan norske journalister bruker og forholder seg til Faktisk, ett år etter Faktisk ble etablert.

This master thesis explores the relationship between external and internal fact checking, and seeks to answer how external fact checking, and fact-checkers affect the way journalists are conducting their internal fact checking. The background is a steady rise of fact checkers in the Western world, often called “the rise of the fact checker movement”, over the last decades, combined with the recent spread of and the debate about so-called fake news. The case study is Norway, and the arrival of the first such fact checker organization in Norway, Faktisk, in 2017. The thesis tries to explore how Norwegian journalist’s internal fact checking has been affected by the introduction of an external fact checker. The study includes a survey of 260 Norwegian journalist designed after 12 in depth interviews with journalists and fact checkers. The thesis also encompasses an historical background of fact checking internationally and in Norway that places Faktisk and Norway as part of an international trend. The thesis concludes that 1 of 6 of very Norwegian reporter has changed several of their internal, pre-publication fact checking routines after the arrival of Faktisk – and 1 of 4 report that they changed routines after the recent debate of fake news. 1 of 4 also report to now omit details from a story, because of the external fact check. The study is one of very few on the effect of fact checking on journalists, a field where most of the studies have concentrated on other groups, especially the audience in broad, voters, politicians or the specific instruments used for presenting fact-checks, but not the study of fact-checks effect on journalists. For the Norwegian setting, the study is one of the first reports on Faktisk as a new phenomenon and also includes a very throughout report on how large parts of the journalist in Norway see, read, use and feel impacted by Faktisk. The study also tries to answer if some group of journalists have been more affected than others, and the study finds that journalist with 10-20 years of work experience are less affected and change their routine less than the less and the more experienced journalist, suggesting a possible generation gap, and that TV and radio- journalists are slightly more inclined to increase their fact checking as a result of Faktisk than others.