Personlig veiledning i høyere utdanning. En empirisk studie av veiledningstjenesten ForVei.

Abstract

Det er vanlig med et veiledningstilbud til studenter i høyere utdanning. Tilbudet går stort sett ut på informasjon om valg av studieretninger og emner, eller hjelp med akademisk skriving. Studentveiledning med fokus på studentenes trivsel og mestring er mindre vanlig, men kan ha mye å si for hvordan studentene opplever studiehverdagen, i tillegg til hvordan de presterer og om de fullfører studiet. ForVei er nettopp en slik sjelden veiledningstjeneste. Denne oppgaven har som formål å undersøke veiledningen ForVei tilbyr og hvilke erfaringer studenter ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN-fakultetet) på UiO har med tjenesten. En evaluering gjennomført av ForVei i 2012 viste at studentene var fornøyde med veiledningstilbudet og mange rapporterte at de hadde blitt bedre kjent med seg selv og mer motiverte for studiene etter veiledningen. Det er nå syv år siden denne evalueringen ble foretatt, og jeg synes det er interessant å studere ForVei igjen for å få mer oppdatert informasjon om veiledningstjenesten. Problemstillingen for oppgaven er "Hvordan møter veiledningen hos ForVei studentenes behov?" med de utdypende forskningsspørsmålene: "Hva kjennetegner veiledningen hos ForVei?" "Hvilket utbytte har studentene av veiledningen?" "Hvilket forbedringspotensial har ForVei-veiledningen?" Jeg har gjort et intervju med en ansatt i ForVei for å få svar på hvordan veilederne i ForVei jobber og hvilke idéer ForVei bygger på. I tillegg har jeg intervjuet studenter ved MN-fakultetet for å få vite om deres erfaringer med veiledningstjenesten. Datamaterialet fra intervjuene har jeg analysert gjennom tematisk analyse med en kombinasjon av induktiv og abduktiv tilnærming. Analysen resulterte i temaer som handler om hvordan ForVei fungerer og formen for veiledning de praktiserer, i tillegg til årsakene til at studentene oppsøker ForVei og deres utbytte av veiledningen. Jeg drøfter sider ved ForVei som veiledningsteorien mener ikke er optimale, slik som forholdet mellom veileder og den som søker veiledning, symmetri i veiledningsrelasjonen, å gi råd og den uvanlige praksisen der veilederne går inn for å like hver enkelt student som kommer til veiledning. Konklusjonen er at ForVei kan tjene på å være mer bevisste på virkemidlene de bruker i veiledningen. Resten av veiledningsfeltet har også noe å lære av ForVei, særlig verdien av å ha et tilbud som støtter studenter og unge mennesker med håndtering av hverdagen.

Counselling services are common in higher education. The program usually consists of information about choosing education programs and courses or help with academic writing. Student counselling that focuses on the students’ wellbeing and coping is unusual but can make a big difference in how the students perceive their daily life, in addition to how they perform and if they graduate or not. ForVei is precisely this rare kind of counselling service. The purpose of this thesis is to examine the counselling that ForVei offers and what experiences students at The Faculty of Mathematics and Natural Sciences at The University of Oslo have of this service. An evaluation of ForVei from 2012 shows that the students were satisfied with the counselling program, and many of them reported that they had gotten to know themselves better and that they became more motivated to study after the counselling. It is now seven years since this evaluation, and I find it interesting to study ForVei again to get updated information about the counselling service. The problem to be addressed in this thesis is "How does the counselling at ForVei meet the needs of the students?" with these research questions: "What characterises the counselling at ForVei?" "How does the counselling benefit the students?" "What potential for improvement does the ForVei-counselling have?" I have conducted an interview with one of ForVei’s employees about how the counsellors at ForVei work and the ideas the service is built on. Additionally, I have interviewed students at The Faculty of Mathematics and Natural Sciences to learn about their experiences with the counselling program. I have analysed the data derived from the interviews using thematic analysis with a combination of an inductive and abductive approach. This resulted in categories about how ForVei works and the type of counselling they practice in addition to the reasons why students look to ForVei for counselling and how they benefited from it. I discuss aspects of ForVei that are questioned by counselling theory, such as the relationship between the counsellor and the person seeking counselling, the symmetry of the relationship, giving advice and the unusual practice of liking every single one of the students who seek counselling. The conclusion is that ForVei might benefit from being more aware of the approach they take during counselling sessions. The rest of the field of counselling can learn from ForVei as well, especially the value of a service that supports students and young people in handling their daily lives.