| dc.description.abstract | Denne oppgaven er en undersøkelse av hvilke muligheter og utfordringer som ligger i arbeidet med å styrke leseundervisningen for svake lesere. I arbeidet med denne oppgaven, og som lærer i faget fordypning i norsk, har jeg ønsket å rette oppmerksomheten mot de minoritetsspråklige ungdomsskoleelevene som sliter med lesing, samtidig som jeg har villet forsøke å finne fram til hvordan man kan arbeide med å styrke deres leseferdigheter. Problemstillingene lyder derfor som følger: «Hvordan påvirker en fire-ukers intervensjonsperiode med fokus på strategi-undervisning og ord- og begrepslæring 16 minoritetselevers ord- og leseforståelse?» og «Hvordan opplever disse elevene undervisningen underveis og etter intervensjonen?» Siden det har vist seg at disse elevene ofte har et langt mindre vokabular og bruk av lesestrategier enn majoritetselevene, har formålet med denne studien vært å undersøke hvilke muligheter og utfordringer som ligger i arbeidet med å fremme god leseundervisning gjennom strategiinnlæring og stryket ord- og begrepsforståelse. Jeg har i denne undersøkelsen valgt en kvalitativ og kvantitativ forskningstilnærming, hvor jeg har gjennomført en intervensjonsstudie der jeg har gitt elevene eksplisitt strategiundervising og undervisning i strategier for ord- og begrepsforståelse, samtidig som jeg har forsøkt å fremme deres motivasjon for lesing. For å måle en eventuell endring i elevenes leseforståelse og ord- og begrepsforståelse gjennomførte jeg en pretest og en posttest. Samtidig observerte jeg, i løpet av intervensjonen, elevenes atferd og reaksjoner på undervisningen. I etterkant gjennomførte jeg så en spørreundersøkelse som gikk ut på å undersøke hvordan elevene opplevde intervensjonen. Resultatene fra undersøkelsen tyder på at intervensjonen kan ha hatt en positiv påvirkning på elevenes leseforståelse og lesemotivasjon, og med disse funnene som bakgrunn diskuteres det hva denne endringen kan skyldes, der jeg trekker fram eksplisitt strategiundervisning, mengdetrening, gruppestørrelse og bruk av interessebaserte tekster som de mest vellykkede tiltakene i intervensjonen. Samtidig argumenterer jeg for at resultatene fra denne studien ikke uten videre kan generaliseres, da jeg har tatt i bruk en eksplorerende tilnærming, og utvalget av informanter ikke kan sies å være representative for hele den gruppen med elever som kan kategoriseres som minoritetsspråklige og/eller svake lesere. Avslutningsvis pekes det på didaktiske implikasjoner for arbeid med denne elevgruppen. | nob |