Hide metadata

dc.contributor.authorSkarboe, Anna Thoresen
dc.date.accessioned2020-03-09T23:46:16Z
dc.date.available2020-03-09T23:46:16Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.citationSkarboe, Anna Thoresen. «Det blir ikke kult hvis det bare er voksne som har laget det.» En casestudie om språkbruk, ungdom, museum og sosiale medier.. Master thesis, University of Oslo, 2019
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/73812
dc.description.abstractSammendrag Denne casestudien omhandler et samarbeidsprosjekt mellom Munchmuseet og ungdom fra Edvard Munch videregående skole i Oslo. Sammen har de planlagt og gjennomført et arrangement for ungdom mellom 16-19 år. Arrangementet kaller de for “Late Night Young” og arbeidsgruppen blir kalt “Munch + Munch”. Studien skildrer hvordan prosjektdeltakerne samarbeider, planlegger og evaluerer samarbeidsprosjektet. Oppgaven har et spesielt fokus på språkbruk i kultursektoren, ungdommers bruk av og deltakelse i kulturtilbudet og anvendelse av sosiale medier. Studien holder seg innenfor forskningstradisjonene man kaller sosialsemiotikk og sosiokulturell tilnærming. Kirsten Drotner, Gunther Kress, Nina Simon, Lev Vygotsky og Dagny Stuedahl er noen av de aktuelle teoretikere og de som vil legge det teoretiske grunnlaget for denne oppgaven. For å svare på problemstillingen tar studien utgangspunkt i følgende forskningsspørsmål: 1. Hvilke strategier bruker museet for å skape rom for ungdom? 2. Hvordan kommuniserer museet med ungdom gjennom sosiale medier? 3. Brukes språk på en bevisst måte for å nå ut til ungdom, og eventuelt hvordan? For å besvare forskningsspørsmålene har jeg benyttet meg av kvalitativ tilnærming. Jeg har lagd en casestudie hvor jeg har valgt ut et bestemt fenomen som har latt meg utforske forskningsspørsmålene. Jeg har samlet inn datamateriale gjennom fokusintervju og dybdeintervju og deltatt på evalueringsmøte med informantene. Det er en begrenset studie, men det går dypt og nært på fenomenet som skal studeres. Datamaterialet brukt i analysen baserer seg på egen deltakelse på evalueringsmøte med Munch + Munch, dybdeintervju og fokusintervju. Alt datamaterialet brukt i analysen har jeg samlet inn på egenhånd. Dette har gitt meg god innsikt og nærhet til materialet. For å analysere datamaterialet har jeg anvendt tematisk analyse. Jeg har delt inn kapittelet i tre overordnede temaer, basert på casen og utviklingen i samarbeidsprosessen. De tre temaene jeg har delt analysen inn i er: analyse av prosesser, analyse av produkter og analyse av samarbeidet. I tillegg til tematisk analyse har jeg brukt materiale fra Facebook for å underbygge analysen av intervju og evalueringsmøte. Studien viser at samarbeidet mellom Munchmuseet og ungdommene fra Edvard Munch videregående skole har fått blandede resultater og opplevelser. Prosjektlederen fra Munchmuseet V hadde et ønske om at ungdommene skulle føle seg velkomne på museet og at samarbeidet skulle bli en hyggelig opplevelse. For å skape rom for ungdommene var hun bevisst sin egen identitet og fremtoning i kontakt med ungdommene. Hun åpnet opp døren og ønsket de velkommen med et hyggelig og «høytidelig» møte på Munchmuseets store møterom. Hun ønsket å vise at hun forstår ungdommene som er med på prosjektet og at hun er interessert i det de har å si. Ungdommene som har vært med på prosjektet forteller at det har vært et veldig hyggelig samarbeid og ikke så skummelt som de fryktet. Funnene fra studien viser og at samarbeidsprosjektet har hatt noen spenninger mellom visjon og handling. Prosjektlederen fra Munchmuseet har hatt en visjon om at ungdommene fra Edvard Munch videregående skole skulle kjenne på et eierskap til prosjektet. Til tider har de gjort det, men det kommer også frem i studien at ansvarliggjørelse har vært problematisk. Ungdommene har blant annet hatt ønsker om å benytte seg av andre sosiale medier og ha flere møter, men dette fikk de ikke gjennomslagskraft på. Studien viser og at ungdommene reflekterer mer over språkbruk på sosiale medier, sammenlignet med prosjektlederen. Ungdommene hadde mange formeninger om hvordan teksten i Facebook- arrangementet burde være, mens prosjektlederen ikke hadde reflektert noe over dette. Hun fokuserte mer på det visuelle uttrykket, som viste seg å bli viktig for alle involverte i Munch + Munch. Jeg håper studien kan være av interesse for andre som ønsker å gjennomføre liknende prosjekter og for andre museer eller kulturelle institusjoner som ønsker å samarbeide eller nå ut til ungdom. Eller for deg som språkbruk, ungdom, museum og sosiale medier interessant.nob
dc.language.isonob
dc.subjectUNGDOM MUSEUM SPRÅKBRUK DELTAKENDE MUSEUM SOSIALE MEDIER SOSIOKULTURELL TILNÆRMING KOMMUNIKASJON IDENTITET RELEVANS MÅLGRUPPE MULTIMODALE TEKSTER
dc.title«Det blir ikke kult hvis det bare er voksne som har laget det.» En casestudie om språkbruk, ungdom, museum og sosiale medier.nob
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2020-03-09T23:46:15Z
dc.creator.authorSkarboe, Anna Thoresen
dc.identifier.urnURN:NBN:no-76981
dc.type.documentMasteroppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/73812/1/Anna-Thoresen-Skarboe.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata