Abstract
I Norge foreligger det et sterkt vern overfor selskapers begrensede ansvar, slik at aksjeeiere har mulighet til å begrense egen risiko til selskapets eiendeler, jf. aksjeloven § 1-2 (1) og allmennaksjeloven § 1-2 (1). Ansvarsgjennombrudd er et alternativt grunnlag som dekker tilfeller som ikke oppfyller vilkårene i loven og skal sikre at kreditorer som har rettmessig krav på dekning faktisk får dekning i de tilfeller der det ikke er mulighet til å få dette fra selskapet som er debitor for kravet. For at ansvarsgjennombrudd skal bli et mer anvendbart rettsgrunnlag utreder oppgaven tre spørsmål: 1) Hvilke vilkår som må oppfylles for at ansvarsgjennombrudd skal kunne anvendes, 2) hvilke momenter som trekker i retning av ansvarsgjennombrudd og 3) hvor høy terskelen for å anvende ansvarsgjennombrudd er. Svarene på disse tre spørsmålene vil danne grunnlaget for hovedproblemstillingen: Om ansvarsgjennombrudd er et praktisk anvendbart kravsgrunnlag for den som lider tap eller skade der loven og andre rettskilder ikke strekker til.