Den tidlige klimabistanden: En undersøkelse av addisjonalitetsprinsippet 1988-1998

Abstract

I denne oppgaven beskriver jeg den tidligste fasen av norsk klimabistand, årene 1988-1998, ved å ta utgangspunkt i debattene om og Norges praktisering av addisjonalitetsprinsippet. Prinsippet skulle sikre at finansiering av klimatiltak i utviklingslandene kom i tillegg til tradisjonell bistand og var en forutsetning for utviklingslandenes deltakelse i klimaforhandlingene. Regjeringen, stortingspartiene, forvaltningen og landene i OECD hadde alle ulike syn på hvordan prinsippet skulle implementeres, og hvem som fikk gjennomslag i norsk politikk endret seg gjennom 1990-tallet. Denne analysen viser hvordan den tidlige klimabistanden i Norge gjennomgikk tre faser; (1) skarp adskillelse av klima og bistand, (2) økende grad av integrasjon av klimahensyn i utviklingspolitikk og bistand, (3) konsolidering.