Underernæring blant alderspsykiatriske pasienter: Hvilke tiltak kan bidra til å etablere en kunnskapsbasert ernæringspraksis og ivareta ernæringsstatus blant pasienter innlagt alderspsykiatrisk sykehusavdeling?

Abstract

Hensikt: Å oppsummere evidensbasert kunnskap som kan bidra til en klinisk praksis der underernæring identifiseres og ernæringsstatus rutinemessig ivaretas hos eldre pasienter innlagt i alderspsykiatrisk sykehusavdeling. Bakgrunn: Underernæring er et utbredt problem blant pasienter på sykehus. Eldre pasienter med psykiske lidelser er ekstra utsatt for ernæringsrelaterte problemer, for de kan ha nedsatt evne til å ivareta seg selv, uhensiktsmessig kosthold, usunn livsstil og medikament som påvirker deres matinntak. En rutinemessig og systematisk kartlegging og oppfølging av ernæringsstatus bør derfor være en integrert del av behandlingstilbudet på en alderspsykiatrisk avdeling. I henhold til «Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring», så skal alle pasienter i spesialisthelsetjenesten vurderes for ernæringsmessig risiko ved innleggelse og deretter ukentlig, eller etter et annet faglig begrunnet individuelt opplegg. Men det er lite klarhet i hvordan sykepleiere kan bidra til å etablere en kunnskapsbasert ernæringspraksis. Metode: Systematisk litteraturgjennomgang basert på søk i databasene Ovid Medline og CINAHL. Søkene ble gjennomført i august 2019. Resultater: Totalt 11 artikler ble inkludert i litteraturgjennomgangen, åtte kvantitative, to artikler som har kombinert kvantitativ og kvalitativ metode, og en systematisk review artikkel. Tre hovedtemaer ble presentert gjennom analysen av dataene: ‘Evaluering av kartleggingsverktøy’, ‘Ulike oppfølgingstiltak for å optimalisere ernæringsstatus’ og ‘Hemmende og fremmende faktorer ved implementering av ernæringspraksis i spesialisthelsetjenesten’. Konklusjon: Litteraturgjennomgangen indikerer at bruk av valide kartleggingsverktøy som Mini Nutritional Assessment (MNA) og hovedscreeningsdel av Nutrition Risk Screening (NRS) 2002 er nyttig for å identifisere underernæring hos alderspsykiatriske pasienter i sykehus. Videre viste funnene at et individuelt og systematisk oppfølgingstiltak kan bidra til å optimalisere ernæringsstatus til eldre innlagte pasienter. Å etablere en evidensbasert ernæringspraksis kan være krevende og komplekst, så systematisk arbeid må til for å få implementert ernæringsstrategi på alderspsykiatrisk sykehusavdeling.

Aim: To summarize evidence-based knowledge which encourage clinical practice to identify undernutrition and maintain nutritional status to elderly patients in psychogeriatric units. Background: Undernutrition is a common problem among patients at hospitals. Elderly patients with mental disorders may have additional risk of nutritional problems because of poor self-care, poor diet, unhealthy lifestyle, medication and drug-nutrient interactions. Therefore, a routinely and systematical screening and treatment to nutritional status should be an integral part of medical care options in psychogeriatric units. According to “The Norwegian national professional guideline for prevention and treatment of undernutrition”, all patients in the specialist health service should be assessed for nutritional risk on admission and then weekly, or according to another professionally justified individual arrangement. But there is little clarity in regards to nurses’ contribution to establish evidence-based nutritional practices Methods: Literature review based on a systematic search in the databases Ovid Medline and CINAHL. Systematic searches were carried out in August 2019. Results: A total of eleven articles were included in the review, eight quantitative articles, two articles with mixed methods and one systematic review article. Three main themes were presented from the data analysis: ‘Assessment of screenings tools’, ‘Different measures to optimize nutritional status’ and ‘Inhibiting and promoting factors in the implementation of nutrition practices in the specialist health service’. Conclusion: The literature review indicates the use of valid screenings tools as the Mini Nutritional Assessment (MNA) and part 2 (final screening) of the Nutritional Risk Screening (NRS) 2002 is helpful to identify undernutrition among psychogeriatric patients in hospital units. The findings from this review show that an individually and systematic follow-up plan is available to optimize nutritional status to elderly hospitalized patients. Establishing an evidence-based nutritional practices is a demanding and complicated process. Systematical methods are required for implementation of a nutritional strategy in psychogeriatric units.