Diktatorens dilemma: Informasjonskontroll i ikke-demokratiske regimer

Abstract

Oppgaven undersøker hvordan tre ikke-demokratiske regimer forholder seg til en potensielt regimekritisk opinion som mobiliserer motstand mot regimet på sosiale medier. Dette studeres ved å måle Kina, Russland og Tyrkias toleranse for internettaktivisme. Jeg anvender en kvalitativ, komparativ casestudie for å besvare problemstillingen. Relasjonen mellom opinionens internettaktivisme og myndighetenes imøtekommelse av denne aktivismen diskuteres i lys av begreper innenfor Larry Diamond og Marc F. Platters frihetsteknologi. Samtidig bygger det teoretiske rammeverket på Shanto Iyengar og Donald R. Kinders begreper grunning og tolkningsramming. Oppgavens tema tar utgangspunkt i «diktatorens dilemma». Dilemmaet illustrerer hvordan ikke-demokratiske stater må balansere mellom å utvide internettilkoblingen i landet for å ta del i økonomisk globalisering, og å kontrollere informasjonsflyten på internett for å forhindre regimeomveltning. Kina, Russland og Tyrkia motstrider forutsetningene i diktatorens dilemma. Statene øker internettilkoblingen, men får sterkere grep om makten. Er dette et resultat av strengere internettregulering og implementering av tiltak som ikke er synlig? Eller skyldes det mer toleranse fra makteliten for ytringsfrihet på internett enn i tradisjonelle medier, som vanligvis er underlagt sterk kontroll? Den komparative analysen tar sikte på å finne om det finnes en enhetlig strategi for informasjonskontroll i ikke-demokratiske regimer. Dette vurderes opp mot hvordan Kina, Russland og Tyrkia prioriterer mellom tekniske, normative og kognitive virkemidler. Jeg finner at landene har lav grad av toleranse for en uavhengig og potensielt regimekritisk opinion. Samtidig finner jeg at forholdsdynamikken mellom staten og opinionen er dynamisk. Aktørene tilpasser og adapterer hverandres atferd, der regimene legitimerer informasjonskontroll i lys av kontekstuelle forutsetninger. Jeg avdekker imidlertid at de tre statenes strategiske hensyn er forankret i landenes verditradisjoner og historiske erfaringer. Funnet danner grunnlag for å anta at den instrumentelle verdien til informasjonskontroll betinger av statenes evne til å etablere virkemidler som bruker kontekstuelle forhold med hensikt å grunne befolkningen for å ramme inn regimets foretrukne budskap.