Tilrettelegging på arbeidsplassen for ansatte med hørselshemming. En kvalitativ intervjustudie med arbeidsgivere.

Abstract

Tema og formål: Antall hørselshemmede i Norge er estimert til å overstige 1 million innen 2020 (HLF, u.å), og økningen kan muligens påvirke arbeidsdeltakelse, sykefravær og uførepensjon. Forskning viser at tilrettelegging på arbeidsplassen har en nytteverdi for mennesker med hørselshemming (Dong & Guerette, 2013). Det er begrenset med forskning på tilrettelegging for ansatte med hørselshemming sett fra arbeidsgiveres perspektiv. Denne studien hadde som formål å identifisere og undersøke arbeidsgiveres perspektiv på tilrettelegging for ansatte med hørselshemming på ulike arbeidsplasser. Arbeidsgiveres perspektiv kan bidra til ny kunnskap som kan komme til nytte videre for arbeidsaktive med hørselsvansker. På lang sikt kan dette ha en innvirkning på arbeidsdeltakelse for personer som opplever en hørselshemming i arbeidslivet, samt sykefravær og uførepensjon. Metode: Kvalitative forskningsintervjuer ble brukt for få arbeidsgivernes egne opplevelser og tanker om temaet. Intervjuene var semi-strukturerte. Deltakerne bestod av fire arbeidsgivere fra ulike arbeidsplasser; detaljhandel, HR-avdeling, bibliotek og dagligvare. Systematisk tekst kondensering (STK) ble brukt for å analysere materialet. Resultater: Arbeidsgiverne beskrev tilrettelegging som et gjensidig ansvar mellom arbeidstaker og den ansatte. Kommunikasjon og kundehåndtering ble beskrevet som spesielt problematisk for ansatte med hørselsvansker. Arbeidsgiverne var åpne for organisering og tiltak for å lette slike situasjoner. De var positive til at den ansatte kunne få tilpasset arbeidstider og arbeidsoppgaver som var krevende. Lite tidsrom og få ansatte ble nevnt som begrensninger for mulighetene til å tilrettelegge. Konklusjon: Studiens funn indikerer at arbeidsgivere ser på tilrettelegging som et gjensidig ansvar mellom seg selv og arbeidstaker. Kommunikasjon kommer frem som problematisk, da hørselshemmingen kan by på problemer slik som misforståelser. I tillegg indikerte funnene mulige vansker når det gjaldt kundehåndtering for arbeidstakere. Til tross for arbeidsgivernes positive tanker om tilrettelegging av arbeidstaker sin arbeidstid og arbeidsoppgaver, kan det virke som at få ansatte og et lite tidsrom å fordele de ansatte på kan by på utfordringer. I fremtiden kan studier som ser nærmere på hva som begrenser tilrettelegging og eventuelt hva som fremmer det, være til nytte for tilrettelegging for ansatte med hørselshemming.