Den nordskandinaviske seg-formen - en analyse av det mediale systemet i norsk og svensk.

Abstract

Denne avhandlingen undersøker en hypotese om at det refleksive pronomenet ikke lenger har en refleksiv funksjon i norsk og svensk. Hypotesen bygger på tidligere studier av fenomenet som har påpekt at pronomenet i mange tilfeller ikke kan regnes som et refleksivt objekt, men som et slags morfem med en nær kobling til verbet. For eksempel er å kjede seg en annen type handling enn å kjede noen. I slike konstruksjoner kan pronomenet sammenlignes med den eldre s-formen som i dag er begrenset til de såkalte s-verbene. Likhetene mellom disse fenomenene ser man i de parallelle formene: skamme seg – skjemmes, flokke seg – flokkes, närma sig - nalkas. Avhandlingen tar utgangspunkt i en modell utviklet av Kemmer (1993) som baserer seg på en typologisk kartlegging av fenomener som den eldre s-formen. Modellen går ut fra at disse fenomenene er markører av den mediale diatese, et kategorisk mellomsjikt med nær kobling til refleksive, passive og resiproke markører i et språk. Kemmer forutsetter at disse markørene har en systematisk oppbygging, og sammen danner de et såkalt medialsystem. I denne avhandlingen blir medialsystemet i norsk og svensk kartlagt og analysert i lys av Kemmers modell. Kartleggingen viser at det refleksive pronomenet har mer til felles med den eldre s-formen enn tidligere antatt, og at det mediale systemet i de to nordskandinaviske språkene ser ut til å være i forandring. Min konklusjon er at den emfatiske markøren selv er i ferd med å danne en sammensatt form sammen med det tidligere refleksivpronomenet, og at denne sammensatte formen nå etablerer seg som refleksiv markør i norsk og svensk. En parallell utvikling finner vi i det tilsvarende pronomenet zichzelf i nederlandsk. Ut fra Kemmers modell kan man anta at det har skjedd en systematisk spalting og at det refleksive pronomenet er i ferd med å miste sin tidligere funksjon som refleksivmarkør. Dets nye funksjon synes å være å markere medial diatese på lik linje med den eldre s-formen.