Taleanalyse før og etter taleforbedrende kirurgi

Abstract

Bakgrunn: Velofaryngal insuffisiens (VPI) er et strukturelt (anatomisk) og/eller funksjonelt avvik som hindrer et adekvat velofaryngalt lukke. Dette resulterer i nasalt luftutslipp og avvik i nasal resonans under taleproduksjon. VPI vil kunne behandles operativt (taleforbedrende kirurgi). Formålet med studien er å beskrive talen hos personer med VPI før og etter taleforbedrende kirurgi. Metode: Studien er av retrospektiv karakter, og inkluderer 35 deltakere som undergikk taleforbedrende kirurgi ved Oslo Universitetssykehus mellom 2010 og 2016. Operasjonsmetodene som ble benyttet var faryngallapp, sfinkter-faryngoplastikk (Hynes-plastikk) og lipoplastikk. Opplysninger om tale er innhentet av spalteteamet ved Statped sørøst. Talen er vurdert ved hjelp av perseptuell analyse. Opplysninger som blir brukt i studien er knyttet til nasalitet og artikulasjon. Resultater: Resultatene viser at nasalitetsavvikene som var mest fremtredende i talen hos deltakerne før taleforbedrende kirurgi, var hypernasalitet, nasal luftlekkasje og trykkredusert artikulasjon. Ett år etter operasjon var det fortsatt disse nasalitetsavvikene som preget talen hos flest deltakere, men avvikene var reduserte, og ingen viste mer enn lette nasalitetsavvik. Ett år etter operasjon er det en signifikant endring på alle parametre for nasalitet, utenom hyponasalitet. 24 deltakere hadde totalt fravær av nasalitetsavvik etter operasjon. Ti deltakere hadde kompensatorisk utviklede artikulasjonsavvik før taleforbedrende kirurgi. Artikulasjonsavvikene som var mest fremtredende var glottal artikulasjon og aktiv nasal frikativ. Ett år etter operasjon hadde syv av disse deltakerne forbedret artikulasjon, hvorav én deltaker hadde totalt fravær av kompenserende artikulasjonsavvik. Hensikten med taleforbedrende kirurgi er å legge forholdene til rette for at personer med VPI kan danne et adekvat velofaryngalt lukke, og på denne måten redusere nasalitetsavvik. Den tiltenkte effekten av taleforbedrende kirurgi var dermed oppnådd, da alle deltakerne hadde reduserte nasalitetsavvik, og ingen var registrert med mer enn lette nasalitetsavvik, ett år etter operasjon.