| dc.description.abstract | Formålet med dette prosjektet er å bidra til økt kunnskap om innholdet i opplæringen til elever med utviklingshemming i det videregående opplæringstilbudet hverdagslivstrening og arbeidslivstrening. Målet har vært å belyse hvilke målområder og livsområder som vektlegges i opplæringen gjennom å undersøke mål for opplæringen nedfelt i elevenes IOP. Med målområder menes her fag/områder som eleven har opplæring i, slik det er skrevet i elevenes individuelle opplæringsplan (IOP). Livsområder er et begrep fra ICF (Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse) utarbeidet av Verdens helseorganisasjon (WHO), og betegner områder som har med menneskelig fungering og livsutfoldelse å gjøre. Resultatene av denne undersøkelsen diskuteres i lys av teoretisk og empirisk kontekst og skal bidra til å belyse følgende problemstilling: Hva vektlegges i individuelle opplæringsplaner (IOP) for elever med utviklingshemming i tilrettelagt opplæring i videregående skole når det gjelder mål for opplæringen? Vi har sett at utviklingshemming innebærer begrensninger i både intellektuell fungering og adaptive ferdigheter (AAIDD, 2010, s.6). Dette medfører lærehemninger av ulik grad og funksjonsnedsettelse på en rekke fungeringsområder. I en relasjonell tankemodell sees utviklingshemming på som en fungeringsmåte hvor funksjonshemming oppstår i et misforhold mellom individuelle forutsetninger og omgivelsenes krav og forventninger (NOU 2016:17, 2016, s. 31). I skolen vil en IOP være et sentralt verktøy når det kommer til å styrke individuelle forutsetninger for å imøtekomme kravene. Planleggingen av opplæringen må ifølge formålsparagrafen (Opplæringslova, 1998, § 1-1) ha livsmestring og deltakelse som overordnet målsetning. For at ungdom med utviklingshemming skal få muligheten til å delta i et samfunnsliv og arbeidsliv i overgangen fra skole til et voksenliv, vil det være viktig at elevene får opplæring i ferdigheter som har en funksjonell verdi i deres liv. Lærers valg av målområder og utforming av læringsmål i IOP krever en refleksjon over dette. Metoden i prosjektet er en dokumentanalyse og fremgangsmåten har vært en kvalitativ innholdsanalyse. Hensikten har vært å fange opp og tolke vesentlige elementer i teksten på en systematisk måte (Bratberg, 2017, s. 68). Datagrunnlaget er 26 IOPer innhentet i forbindelse med IOP-studien, som er en delstudie i Gøril Moljords doktorgradsprosjekt. De 26 IOP-dokumentene tilhører elever fra 16-21 år med utviklingshemming innenfor det særskilt tilrettelagte opplæringstilbudet hverdagslivstrening og arbeidslivstrening. Analyseprosessen har vært en todelt prosess hvor to ulike tilnærminger har blitt brukt. For forskningsspørsmål 1 (Hvilke fag/målområder vektlegges i IOPene?) har det blitt brukt en induktiv tilnærming. Målet med fag-analysen har vært å belyse hvilke fag og målområder som vektlegges i datamaterialet. For forskningsspørsmål 2 (Hvilke livsområder kan IOP-målene relateres til basert på ICF sin klassifikasjon?) har det blitt brukt en deduktiv tilnærming. Formålet med ICF-analysen har vært å kode hvert enkelt mål i datamaterialet inn under ICF-kategorier og dermed undersøke eventuelle tendenser i vektingen av mål og innhold i opplæringen. Funn fra fag-analysen viser at tradisjonelle basisfag som norsk, matematikk, engelsk, samfunnsfag og naturfag, og praktiske fag som boligtrening, mat og helse, ADL og arbeidstrening er høyt representert i datamaterialet. Videre viser fag-analysen at fag/områder knyttet til estetisk- og sosial kompetanse er lavt representert i datamaterialet. Funn fra ICF-analysen viser at en høy andel (49 %) av læringsmålene i datamaterialet kan knyttes til læring og kunnskapsanvendelse. Videre viser ICF-analysen at en lav andel av målene kan knyttes til egenomsorg og sosial kompetanse. Ingen målområder er dirkete knyttet til selvbestemmelse. Viktige målområder for elever med utviklingshemming i videregående skole antas ifølge litteraturen å være fag/områder som: funksjonell teoretisk kunnskap, funksjonelle lese- og skriveferdigheter, håndtering av personlig økonomi, transport/mobilitet (å kunne reise til og fra arbeid, skole, fritidsaktiviteter, forflytning o.l.), arbeidslivstrening, hverdagslivstrening (ADL), sosial kompetanse, språk- og kommunikasjon og selvbestemmelse (Gomnæs & Rognahug, 2012, Wehman & Targett, 2012, Parmenter et.al.,2016, Test et.al., 2017, Brown et.al., 2017, Bouck, 2017). Utvikling av sosial kompetanse og selvbestemmelse regnes som sentrale kompetanseområder for elevgruppen, særlig med tanke på økt deltakelse og økt livskvalitet. At dette er lavt representert i elevens IOP i datamaterialet betyr likevel ikke at dette ikke vektlegges i opplæringen. For lærerne, skolen og PPT kan funn og diskusjon av funn i denne studien bidra til en refleksjon over hvilke målområder det vil være viktig å prioritere for denne elevgruppen i IOP. For eleven kan mer kunnskap om innholdet i opplæringstilbudet bidra til et meningsfullt innhold i opplæringstilbudet. På et systemnivå anbefales det at det vurderes å utarbeide noen felles føringer for dette opplæringstilbudet. Dette kan være i form av læreplaner som gir føringer for opplæringsområder og kompetanse det bør fokuseres på å utvikle i overgangen fra skole til et voksenliv, og hvordan denne opplæringen kan bygges opp etter de ulike nivåene i læringsprosessen. | nob |