«Jeg synes det er vanskelig å lære norsk, ikke for alle, men for de fleste». En korpusbasert studie av negasjonsplassering i hoved- og leddsetninger når norsk er andrespråk.

Abstract

Det overordnende formålet i denne studien er å bidra til økt kunnskap om hvordan vi lærer språk. Selv om de fleste i dag er enige om at morsmålet påvirker andrespråkslæring, trenger vi mer kunnskap om når, på hvilke måter og på hvilke områder dette skjer. Negasjonsplassering i hoved- og leddsetninger har vist seg gjentatte ganger å være en utfordring for innlærere av norsk. Til tross for dette finnes det få norske studier som har sett nærmere på negasjonsplassering, og ingen som har hatt hovedfokus på morsmålstransfer. I denne studien undersøkes derfor denne problemstillingen nærmere: Påvirker innlæreres morsmål mestringen av negasjonsplassering i hoved- og leddsetninger når norsk er andrespråk? Datamaterialet som er utgangspunktet for denne studien, er ASK – Norsk andrespråkskorpus. Ved hjelp av dette korpuset har jeg søkt frem negasjonsplasseringer i hoved- og leddsetninger i skriftlige tekster skrevet i forbindelse med Språkprøven. Det teoretiske grunnlaget som ligger til grunn i denne studien, er at strukturell likhet er fasiliterende for transfer (Ringbom 2007; Jarvis og Pavlenko 2008). Med utgangspunkt i denne teorien har jeg formulert tre hypoteser, og problemstillingen drøftes på bakgrunn av svarene på disse hypotesene. For å undersøke om likhet er fasiliterende for transfer har jeg sett nærmere på negasjonsplasseringen til to morsmålsgrupper med ulik likhetsrelasjon til norsk. For der tysk har lik plassering av negasjon i hoved- og leddsetninger som norsk, har vietnamesisk ulik plassering i hovedsetninger, men lik plassering i leddsetninger. Ved å sammenligne disse innlærergruppene kan vi dermed undersøke om likhet er fasiliterende for transfer, og skille transfereffekter fra mer universelle mønstre. For å undersøke denne problemstillingen tok jeg utgangspunkt i Jarvis´ (2000, 2010) metodiske rammeverk. Jarvis presenterer fire transfereffekter, og jeg undersøker tre av disse: 1) intra-S1-gruppe homogenitet, 2) intra-S1-gruppe heterogenitet, og 3) intra-S1-gruppe kongruitet. Disse transfereffektene ble undersøkt langs dimensjonen riktig/feil plassering av negasjonen i hoved- og leddsetninger. Analysen viste at det ikke var noen vesentlige forskjeller i mestringen av negasjonsplasseringen i hoved- og leddsetninger mellom de to morsmålgruppene. Det er likevel flere forhold ved datamateriale som gjør at vi må tolke disse resultatene med varsomhet: få forekomster per innlærer, ulik oppholdstid/opplæringsprofil og forskjeller i hvor variert og tung den språklige konteksten til forekomstene av ikke var.