| dc.description.abstract | Denne oppgaven er en undersøkelse av sjangre og grenseposisjoner i Anne Carsons Autobiography of Red. Verket tar utgangspunkt i den arkaiske poeten Stesikhoros’ Geryoneis, en gjenfortelling av myten om monsteret Geryon. En substansiell del av Autobiography of Red består av Carsons gjenfortelling av Stesikhoros’ gjenfortelling, og i tillegg består verket av det som kan klassifiseres som paratekst, i form av blant annet et essay, en gruppe fragmentoversettelser og et intervju. Jeg undersøker spesielt romanens, selvbiografiens og fotografiets plass på verkets sjangernivå, reflektert mot verkets arkaiske episk-korlyriske bakgrunn. Derfor begynner jeg oppgaven med å utforske oversettelsens rolle i verket. Jeg argumenterer for at Carson tar i bruk et utvidet oversettelsesbegrep som ikke bare omfatter forflytting av tekst mellom språk, men også mellom sjangere og kulturelle kontekster. Carson plasserer verkets hovedperson, Geryon, i en vestlig, postmoderne kontekst, men han har tilgang til sin mytiske, litterære arv fra Stesikhoros gjennom en form for tekstlige minner: Carsons tilsynelatende oversettelse av Stesikhoros’ lyriske fragmenter. Jeg argumenterer med utgangspunkt i dette for at Geryon delvis består av litteratur, noe som har store konsekvenser for ham. Geryon fungerer som krysningspunktet for epos, lyrikk og roman, arkaisk gresk tid og et postmoderne Canada, virkelighet og fiksjon, og jeg undersøker hvordan dette påvirker hans selvforståelse og hans forhold til sin samtid og menneskene i den. Geryon forsøker å avklare seg selv ved å skape en selvbiografi, som etter hvert går fra å bestå av tekst til å bestå av fotografier. Jeg argumenterer for at dette signaliserer et dypere ønske om å finne en forbindelse til den verden han lever i, heller enn et opprør mot språket, som ofte er den vinklingen som tas i litteraturen om Autobiography of Red. Siden undersøker jeg fotografiet som tekst, tekstfotografi. Jeg argumenterer dessuten for at virkelighetsforståelsen romansjangeren introduserer i verket, radikalt påvirker og formilder den tilsynelatende skjebnebestemte mytens rolle i Geryons liv. Jeg finner ikke bare én, men to gjennomganger av myten i Autobiography of Reds narrativ, og lærdommen Geryon tar med seg fra den første gjennomgangen, gjør ham rustet til å bryte med sin mytiske posisjon som et offer i den andre gjennomgangen. For å belyse blant annet oversettelse, metaforbruk, epiteter, sjangerblanding, intertekstualitet og fri indirekte diskurs, introduserer jeg konseptet om terskelposisjoner og Bakhtins terskelkronotop, noe som hjelper meg å artikulere det jeg mener er Autobiography of Reds dominerende karakter: bruddets, overgangens, transformasjonens. | nob |