| dc.description.abstract | Det undersøkte området ligger 190 meter over havet, 100 m nord for Nannestad kirke og parallelt med den nordligste delen av dagens kirkegård. Området ligger i et kuper[ jordbrukslandskap med raviner og bekkedaler, og selve undersøkelsesområdet ligger på en høyde i landskapet med en helling ned mot et myrområde i sørvest. Et område på ca 1,6 mål ble undersøkt ved maskinell flateavdekking. Undergrunnen var steinfri og besto av fin sandjord. Matjordlaget var fra 0,15 til 1,0 m tykt. Det ble påvist spor etter forhistorisk boplassaktivitet i fom av 1 sikkert langhus, 2 mulige langhus, 2 usikre grophus, 1 branngrop, 160 stolpehull, 10 kokegroper og 1 kulturlag. Branngropen ble datert til romertid, og det ble funnet menneskebein, bein av hund/ulv og bein fra et klovdyr. Gropen tolkes som en mulig grav. Kulturlaget ble datert til romertid/folkevandringstid. Dateringer fra fem kokegroper sprer seg fra førromersk jernalder via romertid til folkevandringstid/merovingertid. En av gropene er datert til 14-1600-tallet, og det er et spørsmål om dette egentlig er en kokegrop eller om nyere materiale har forurenset prøven. Hus 1 er et treskipet langhus hvor det ble påvist 6 par takbærende stolper, samt et par gavlstolper i nord. De påviste stolpene gir huset en lengde på 21 m. Den søndre delen av huset er ødelagt, og det er derfor usikkert hvor langt det opprinnelig har vært. Ut fra stolpenes plassering har huset hatt et større rom. Nord for dette rommet er det 4 par takbærende stolper samt gavlstolper, mens det i sør bare er påvist to par takbærende stolper. Dersom huset var symmetrisk omkring et stort midtrom, har det vært ca 27 m langt. Fosfatkarteringene tyder derimot på at huset ikke har vært kengre enn 21 m. 14C-prøver av furu fra de to gavlstolpene er datert til AD 420-540 og AD 540-620. I et stolpehull ble det funnet et skår asbestkeramikk, som har en øvre datering til 600 e.Kr. Makrofossilprøver fra stolpehullene er analysert ved Arkeologisk museum i Stavanger. Det ble funnet mange korn, særlig bygg, noen få havrekorn og en del ubestemte korn, men få andre vekster. De fleste kornene er fra stolpehull i nordre halvdel av huset. Det kan tyde på at dette er boligdelen. Hus 1 ble fosfatkartert i et raster på 1 m, diagonalt på huset. Prøvene ble analysert på ABOLA-laboratoriet i Oldenburg, Tyskland ved hjelp av Rolf-Dieter Bleck's metode. 288 prøver ble analysert innenfor et ca 275m2 stort areal. Fosfatene tegnet et bilde av et hus som er ca 21,5 m langt og 7,5 m bredt med avrundete gavler. Ifølge fosfatene har det vært tre innganger i huset, en i den østlige langveggen mellom første og andre grind regnet fra sør, og to motstilte mellom femte og sjette par regnet fra sør. Nord for de motstilte inngangene og sør for den sørlige inngangen er det forhøyete fosfatverdier. Dessuten er det en tunge av sterkt forhøyete fosfatverdier fra inngangspartiet i nord ned til tredje grind regnet fra sør. Dette kan tolkes som spor etter et ildsted. Midtskipet avtegner seg hele veien gjennom forhøyete fosfatverdier, noe som kan indikere ferdsel. Området nord for det nordlige inngangsrommet har jevnt forhøyete fosfatverdier, noe som kan antyde fjøs i de siste 4-5 m av huset. Hva de forhøyete fosfatverdiene i husets sydligste, 2,5-3 m lange rom skal tolkes som, er mindre klart. Karteringen rekker kun 1-4 m utenfor husets vegger, men det kan konstateres at det har vært en mødding rundt den nordlige gavlen. Det tegner seg også stier ut fra inngangene i husets østlige langvegg. Tolkningen av fjøs i den nordlige delen av huset på grunnlag av fosfatkarteringen passer ikke med oppfatningen av at funn av korn i stolpehull indikerer boligdel. Tolkningen av husets ulike funksjoner må derfor være et åpent spørsmål.
Prosjektleder: Margrete F. Simonsen/Lil Gustafson. | en_US |