Hvordan omtaler bloggere selvmord?

Abstract

Forskning viser at medias omtale av selvmord kan bidra til forebygging, men uaktsom omtale kan ha negative konsekvenser. Norsk presse må følge etiske regelverk, som Vær Varsom-plakaten (VV-p), for å sikre god presseetikk. Punkt 4.9 i VV-p handler om forsvarlig omtale av selvmord og advarer mot smitteeffekt. Det eksisterer også internasjonale retningslinjer for omtale av selvmord i media. Disse retningslinjene ble opprettet av Verdens helseorganisasjon (WHO) i 1999, i samarbeid med forskere og eksperter innenfor selvmordsproblematikken. En mediegruppe som ikke har et etisk regelverk å forholde seg til, er bloggere. Den som vil kan starte en blogg og hvilket tema som blir omtalt er opp til hver enkelt blogger. Selvmord er et tabubelagt tema og hvordan man omtaler selvmord kan påvirke sårbare grupper i samfunnet. Oppgavens problemstilling er derfor følgende, Hvordan omtaler bloggere selvmord? Og hvordan er omtalen på blogg i 2017 sammenlignet med omtalen i norsk presse? For å undersøke dette har jeg foretatt både kvantitative og kvalitative undersøkelser. Jeg har gjennomført en kvantitativ innholdsanalyse av 82 blogginnlegg og 194 nettavis artikler som omtaler selvmord, publisert i 2017. Innholdsanalysen bygger på tidligere forskning gjennomført av Andreassen & Lamark i 2007 og Desroches i 2016. Jeg har utforsket hvordan pressens omtale av selvmord har utviklet seg i forhold til resultater fra tidligere forskning. Jeg har også sammenlignet hvordan bloggere og pressen følger WHOs oppdaterte veileder for omtale av selvmord i media fra 2017. I tillegg har jeg foretatt en diskursanalyse av utvalgte blogginnlegg fra innholdsanalysen. Hensikten med diskursanalysen var å komme i dybden på hvordan bloggere omtaler og oppfatter selvmord, og hva dette kan si om samfunnets syn på selvmord. Hovedfunnene tilsier at både pressen og bloggere skriver hovedsakelig innenfor WHOs veileder. Det er flere tilfeller av uaktsom omtale, derfor oppfordres bloggere og journalisert til å ha en grundig innføring av den eksisterende veilederen. Den kumulative forskningen viser at norsk presse omtaler selvmord på en mer forebyggende måte enn før, ved blant annet at flere oppgir informasjon om hjelp og at det er en økning i omtale av kritikkverdige forhold i selvmordsproblematikken. Diskursanalysen peker på at det er en vilje blant bloggere til å skrive om selvmord i håp om å åpne opp samtalen om selvmord i offentligheten. Blogginnleggene har diskurser om empati, hvor hovedbudskapet i innleggene er at selvmord er et samfunnsproblem og vi må hjelpe hverandre. Oppgaven viser at det er et behov i samfunnet for åpen dialog om selvmord og derfor er det viktig å forske videre på hvordan selvmord blir omtalt offentlig.

Scientific research has proven how the media’s coverage of suicide not only contributes to suicide prevention, but can also result in fatal consequences. The Norwegian press have ethical guidelines, which they must follow, and one of them is Vær Varsom-plakaten (VV-p). Section 4.9 in VV-p discusses how to responsibly report on suicide and to be cautious of promoting copycat behavior. There is also an international guide on how to report on suicide for media professionals created by the World Health Organization (WHO), in collaboration with researchers and experts in the suicide field. A group within media, who do not have to follow such ethical guidelines, are bloggers. Anyone who wishes can start a blog and write about whatever subject they like, without fear of repercussions. Suicide remains a taboo subject and how it is discussed may affect those most vulnerable in society. Therefore, my research questions are thus: ‘How do bloggers write about suicide?’ and ‘How did bloggers write about suicide in 2017 compared to the Norwegian press?’ I have used qualitative and quantitative methods to answer my research questions. I conducted a content analysis of 82 blog posts and 194 online articles regarding suicide from 2017. My content analysis was based on earlier research conducted by Andreassen & Lamark in 2007, and Desroches in 2016. I then studied how the media’s coverage of suicide has evolved compared to the results of these previous studies. I have also compared how bloggers and the media follow the WHO guidelines for reporting on suicide, which was updated in 2017. In addition, I conducted a discourse analysis of a selection of blog posts from the content analysis. The purpose of the discourse analysis is to explore how bloggers discuss and view suicide, which can give a glimpse of how society views suicide. The results show that bloggers and the media stay mainly within the WHO guidelines. There are still examples of irresponsible suicide reporting and therefore I recommend that bloggers and media require an appropriate introduction to the existing guidelines. The cumulative results show that the Norwegian media report on suicide in a more preventative way than ever before, by informing of where to seek help and reporting on the critical aspects of the suicide issue in society. The discourse analysis shows a willingness amongst bloggers to write about different aspects of suicide and to make it a public discussion. The blog posts express an empathic discourse, where the main message is that suicide is a social problem and we can all help each other. This thesis shows why it is important to research how suicide is discussed publicly in order to move towards a more open society where suicide can be discussed honestly, removing taboo.